(trommevirvel)
Captn & pepsi max! Eller CP, om du vil. Kanskje det hjelper litt mot tannpinen som nesten tar livet av meg hver søndag.
Straks stikker jeg for å feire Camilla, ønsk meg lykke til. Forrige gang jeg var ute møtte jeg en som hadde jobbet på Oskar en liten periode (jeg kan ikke huske å ha møtt han…), og i følge han var jeg en legende der. De burde ha en statue av meg på Oskar, mente han. Så da holdt jeg meg hjemme de neste helgene, og vurderte å få meg en ny hobby. Forslag 1: Begynne å male bilder igjen. Forslag 2: Komme i form.
Nå har det gått to uker og, vel… Ved siden av TVen står et blankt lerret og foran TVen står et nedstøvet trimapparat. Who am I kidding?! Jeg tar med meg ei flaske Captain Morgan og stikker på fest. Snakkes på Oskar, jeg er hun som drikker med begge hendene.
Dere vet hva man (jeg) sier om gratis alkohol? Er det for godt til å være sant, gjelder det å hive det i seg fort som faen.
Stay tuned for more Happy Days!
I dag har jeg vasket huset og mimret tilbake til den tiden jeg bodde på 40 kvm og drømte om å bo i et stort, gammelt hus på landet. Hah, for en teit drøm å ha! Min nye drøm inkluderer vaskehjelp. Gjerne et ferdig oppusset hus også, med sikringer som fungerer. Her må jeg støvsuge i mørket. Jeg hørte at støvsugeren slukte noe stort i sted, skulle gjerne visst hva det var. Heldigvis ligger begge marsvinene og sover i buret sitt, jeg har sjekket. Speaking of marsvin. Hva om jeg dypper de i grønnsåpevann og slipper de løs på gulvet? De har blitt så feite nå at magen subber i gulvet når de vagger seg bortover. Hvis jeg legger agurkbiter i hver krok, så er jeg sikker på at de får vasket ordentlig overalt. Noen ganger er jeg skikkelig tisselur!
Jeg var litt lur i helga også, og fikk enda en gratis bytur. Jeg elsker gratis! Snek meg inn gratis, drakk gratis fra alle glassene jeg så, og lurte med meg et par stykker hjem på nachspill mot at jeg fikk gratis taxi. Litt svinn må man alltid regne med, da. Jeg mistet ikke så mye denne gangen, bare en ring (som ligger i et dass på Bryggeriet… Jeg lot den bare ligge) og en mobil (men den var ikke min). Vi lette en stund etter veska mi, men etter hvert kom jeg på at jeg ikke hadde med veske. Skikkelig urutinert å ikke ha med veske! Jeg stjal jo selvfølgelig et capt’n-glass, for det sto jo der og var gratis, men så hadde jeg ingen veske å putte det i. Sukk. Hver gang jeg ser på glassene mine nå, så kan jeg ikke unngå å tenke at det mangler noen. Det vil alltid være et for lite…
Skoene mine har det bra, forresten. Vi trives godt i hverandres selskap. Her om dagen kosa vi oss med hver vår flaske julebrus mens vi så TV.
Jeg deler ikke julebrusen min med hvem som helst, spesielt ikke i februar. It must be love!
Speaking of love. Facebook begynner å bli litt masete nå, synes jeg. Har statusoppdateringene mine vært kjedelige i det siste, er det det? MÅ det liksom capt’n til for at jeg skal være interessant?
MIGHT OR MIGHT NOT, OKEI?!
Det er søndag, og likevel sto jeg opp klokka 08. Det skjer egentlig ganske ofte at jeg er våken i den tiden på en søndag morgen, men i dag var jeg edru. Grunnen var selvfølgelig at vi hadde varetelling på jobb. Jeg hadde aldri i livet stått opp så tidlig hvis jeg ikke hadde fått betalt for det. Nå vet jeg hvordan kattunger har det hvis man tvinger opp øynene deres for tidlig. De har det fælt.
Det første jeg gjorde da jeg kom på jobb (jeg aner ikke hvordan jeg kom meg dit, forresten. Tror kanskje jeg kjørte) var å utløse alarmen. Hele kjøpesenteret ulte ”uuuuiiuuuiiMarthe has arrived the buildinguuuuiiiuuuuuiii!”. Det er ikke første gang det skjer, foråsiesånn. Securitas setter sikkert pris på litt spenning en tidlig søndag morgen, så jeg tenkte ikke mer på det.
Resten av dagen gikk overraskende bra. Vi talte/telte/tellet/tullet så det gnistra av håndterminalene. Så dro jeg hjem, trøtt, tørst og sulten. Selvfølgelig glemte jeg å kjøpe middag, så jeg skar opp en brødskive, kasta den i matsøpla, fant frem pålegg, tok frem smørkniven… og fant faen ikke brødskiva.
Sulten og grinete gikk jeg for å ta et bad. Jeg skrudde på vannet, satte meg på dass og spilte yatzy på mobilen. Lenge. ”Fortsatt lite vann, ja. Gjør ingenting. Jeg har tetris også” tenkte jeg, og spilte litt tetris. Det tar veldig lang tid å fylle opp badekaret hvis man ikke har stengt toppa først, fant jeg ut etterhvert.
Så da gikk jeg bare å la meg, med store planer om å sove til onsdag.
Det skjedde ikke. Klokken er nemlig halv tolv nå, akkurat den tiden jeg våkner til live. Så da ligger jeg her og vurderer å vaske huset, sortere klærne mine etter farge, alfabetisere CD-samlinga og bokhylla, tegne ferdig plantegninga til huset, rydde i kjelleren eller rive opp resten av gulvet i gangen.
Eller bare se den nyeste episoden av Family Guy.
Peter Griffin 1 – Husarbeid 0
Nå har jeg virkelig fått bekreftet at jeg trenger støttekontakt 24/7. Jeg har vært alene i nøyaktig en dag, og har allerede hatt en nær døden-opplevelse.
Selvfølgelig har det med vann å gjøre.
Jeg hadde så vidt kommet meg etter forrige ukes vannlekkasje, i det jeg plasket rett oppi nok et innendørs basseng. Denne gangen på vaskerommet. Med begge føttene godt plantet i det 10cm dype vannet, famlet jeg etter lysbryteren for så å oppdage at skjøteledningen hang én ørliten centimeter over vannoverflaten. Det hadde vært veldig typisk meg å dø på en så idiotisk måte.
”Dødsårsak: forsøkte å gjøre husarbeid, døde av sjokk” ville det stått på dødsattesten min.
”Klassisk Marthe” hadde folk sagt da. Jeg har alltid hatt en anelse om at ”Å ta en Marthe” ville bli en sånn ting.
MEN jeg overlevde! Klok av skade etter forrige uke, så hadde jeg et håndklelager lett tilgjengelig.
Hvorfor var det et basseng på vaskerommet, sier dere? Vel, sannsynligvis pga oppvaskmaskinen jeg skrøt sånn av i går…
Vi kan vel slå fast med sikkerhet at den faktisk sjekka facebookstatusen min, leste kommentarene og ble sykelig sjalu.
Creepy :-SEn typisk samtale hjemme hos oss:
Meg: ”Æ sto litt for nært en mann i rulletrappa i dag, så æ tok nånn skritt tebake, men da kom ansiktet mitt i høyde med rumpa hans…”
Han: ”Åja.”
Meg: ”Trur du itj han fjerta da?!”
Han: ”Åja.”
Meg: ”Det e akkurat sånne ting som gjør at æ ikke like folk!”
Han: ”Hm…”
Meg: ”…Så æ skubba han ned trappa.”
Han: ”Mhm…”
Meg ”Han dødd.”
Han: ”Mhm… Hæ?”
Meg: ”Neida. Men han fjerta på mæ!”
Han: ”Herregud...”
Nå tror dere sikkert at livet mitt har vært så kjedelig i det siste at jeg ikke har hatt noe å skrive om. Vel, der tar dere FEIL! Det har faktisk skjedd så mye at jeg ikke har hatt tid til å skrive om det. Pluss at jeg ikke har giddet. 50-50 mellom de to grunnene. Eller nærmere 40-60. Kanskje 20-80. Jeg er jo ganske lat.
Det startet forrige helg, da Daniel var på firmatur i Riga. Jeg kunne blitt med, men siden jeg syns det er så teit å drive å fly, så ble jeg hjemme. Det er nok det lureste jeg har gjort siden... vel, siden sist jeg gjorde noe lurt. Det må være ganske lenge siden, for jeg kommer ikke på noe eksempel. (Jeg spurte til og med Daniel om hjelp her, men han var like blank som meg!) Anyway! Ikke bare ble han ranet for flere tusen kroner, han ble også banket opp av et par forvokste russere. Mens han ble holdt fanget på en luguber uteplass i Riga, hadde jeg ei kjempehelg her hjemme. Jeg fikk nemlig med meg seks Captain Morgan-glass hjem fra byen, helt gratis! Et tydelig tegn på en vellykket kveld.
Søndag kveld fikk jeg telefon fra en mørbanket, hjemmelengtende turist som var ganske lei av latvisk politi og sykehusundersøkelser. Det siste jeg sa til han var ”Du e egentlig ganske uheldig, du!”. Jeg nevner i fleng: bilulykke, et hardt møte med ei glassdør, kloakkoversvømmelse, innbrudd og frastjeling av dykkerutstyr. Alt dette i løpet av et halvt år.
Men tilbake til søndagskvelden. Noen timer senere, nærmere bestemt klokken 5 på natta, var det jeg som ringte han, i full panikk. Jeg hadde nettopp våknet av en ganske kraftig vannlekkasje fra taket, som spredte seg rimelig kjapt. Hvem faen skal man ringe når sånt skjer midt på natta, og man er alene hjemme? Jeg har aldri følt meg så hjelpesløs som da jeg satt der og telte timer. Innendørs basseng er oppskrytt.
Nå er vi godt i gang med riving og forhåpentligvis blir det ikke lenge til oppussingen starter. Det kom da noe godt ut av vannlekkasjen, også. Vedlagret var ganske tomt, men nå har vi fyrt med tak- og veggrester i en uke og enda er det masse igjen. Gjett hvilken sang jeg satte på mens Daniel kasta takrester i ovnen? ”The roof, the roof, the roof is on fire!” HAHAHA! Jeg lo mer enn han, for å si det sånn.
Sjekk feriegaven jeg fikk! Mine to favoritting i store utgaver. Perfekt! Jeg ble så glad at jeg kunne bæsjet en valp.
We don’t need no water,
let the motherfucker burn.
Burn.
Årets første mandag, og nyttårsforsettene mine går så de suser!
Jeg må innrømme at jeg sto opp tidlig i dag, selv om det ene forsettet mitt var å sove enda lengre om dagene. Som regel jobber jeg kveld, men det hender jeg må ta tidligvakten. Sånn som i dag. Og i morgen. Men på onsdag, dere, på onsdag skal jeg sove til klokken to, minst. Jeg lover. ”Spise mer snop”-forsettet mitt er dritenkelt, så da ble det en pose potetgull for å veie opp for den tidlige morgenen. Noen ganger må man bare se litt mellom fingrene og ikke være så streng med seg selv.
Dere lurer kanskje på hvordan jeg kan spise pottis hver dag uten å legge på meg? Innimellom flytter jeg skåla litt lengre inn på bordet, slik at jeg må strekke meg litt ekstra for å nå potetgullet. Funker som faen.
I kveld blir det nok oppvaskaften. Jeg har ikke flere potetgullskåler igjen. Herregud, i sted gikk det opp for meg at jeg har klart meg uten oppvaskmaskin i nesten ett år nå! Det fløy nettopp en gris forbi vinduet her. Helvete har vel fryst over også, tenker jeg. Det snødde i hvertfall på Hell da jeg kjørte gjennom der for noen dager siden.
Jeg gleder meg som en elg i solnedgang til å få nytt kjøkken. Man vet ikke hva man har før det er borte. Tenk på det, dere med fungerende kjøkken inkl. hvitevarer. Sett pris på det dere har, en dag er det plutselig borte. Da er det for sent å angre på at man aldri sa ”Jeg elsker deg, oppvaskmaskina mi”, eller ”Du er den fineste oppvaskmaskina i hele verden, jeg er så glad for at jeg har deg i livet mitt!”. Plutselig står man der, med Zalo i den ene hånden og en oppvaskbørste i den andre. Sukk.
Jeg skal nok klare meg litt til, jeg har nemlig funnet et band som fungerer utmerket som vaske-soundtrack; Dinosaur Pile-Up.
Hadde det ikke vært for bra musikk, så hadde det ikke sett ut her. Det er utrolig hvor mye kjedelig man gidder å gjøre, bare man har god musikk på øret! Der ja, et ufrivillig rim avslutter det hele. Flott.
Jeg vil heller avslutte med dette bildet:
Selv om jeg hverken fikk tattis, nye pupper eller sprit (bortsett fra en boks ferdigblandet captn&cola), så er jeg ganske fornøyd med årets julefeiring. Gavene mine besto i hovedsak av penger og Kinder Maxi, og det får man jo aldri nok av. I tillegg hadde jeg besøk av disse her en kveld, og de får man heller aldri nok av:
Vi holder oss godt. Har ikke blitt ett år eldre, engang!
Det er liksom meg og Hugh Heffner, omgitt av babes. Må si jeg foretrekker mine! Litt fordi de er så sinnsykt fine, men mest fordi de alltid er der for meg. Selv når jeg sitter på dass, som her:
I morgen er det nyttårsaften, og jeg har selvfølgelig nyttårsforsettene klare. Jeg skal drikke mer, shoppe mer, være oppe lengre om nettene og sove lengre om dagene. Folk sliter visst med å holde nyttårsforsettene sine, men jeg har aldri skjønt problemet. Jeg klarer det hvert år!
Jeg er virkelig syk i dag altså. Noe er galt. Nå har jeg nemlig tatt all oppvasken som har samlet seg opp i løpet av den siste uka, lagd middag, spist middag, brettet klær, og hentet ved… tre ganger. I det jeg kom pesende inn døra med vedsekken, husket jeg plutselig at jeg allerede hadde hentet ved. For en halvtime siden. Men så måtte jeg hente et lass til, for jeg hadde bare lagt masse småkvister oppi sekken. Feber er gøy.
Nå har jeg nettopp spist taco for tredje dag på rad, og er egentlig veldig fornøyd med at den ene matretten jeg kan å lage, faktisk er god. Tenk om jeg bare kunne lage kjøttpudding, for eksempel. Eller joikaboller. Eller fiskepinner! Hah, det kan jeg virkelig ikke lage. Jeg har prøvd.
I et lite øyeblikk vurderte jeg å lage nachos i dag, bare for å variere litt, men jeg falt tilbake til taco igjen. Hvorfor forandre på noe som funker? Jeg må innrømme at jeg begynner å bli litt smålei av taco nå, jeg har jo spist det 6 ganger siden forrige uke. Heldigvis kommer mannebeinet hjem over helga. Han liker å lage mat. I know, det er ganske spesielt. Erfaring sier meg at tacolysten har kommet tilbake før han drar på jobb igjen.
Jeg fikk forresten en kommentar av en i kassa på Rema, der jeg kjøper lunsjen min. Han lurte på om jeg ikke blir lei av landgang. Akkurat som om jeg spiser det samme hver dag, liksom. Jeg gjør ikke det, nemlig. Som regel kjøper jeg landgang med frø, men noen ganger slår jeg til med landgang med ost oppå. Og hvis jeg virkelig føler for å gjøre noe crazy, så kjøper jeg en banan også. Han bare lo. Makan!
Det må ha skjedd en feil! Jeg våkna i dag tidlig (nåja…) med tette bihuler, dotter i ørene, hodepine og sår hals. Jeg blir jo aldri syk! Bortsett fra svineinfluensa. Dere skjønner, når jeg først blir syk, så blir jeg skikkelig syk. Ikke sånn pingle-syk. Æsj, jeg gidder ikke å ha svineinfluensa igjen. Hva er sjansen for å overleve to ganger?
All energien min går til å holde tilbake symptomene til over helga. Det er jo ikke noe morsomt å være syk når mannen ikke er hjemme. Da er liksom hele poenget borte. I tillegg får jeg besøk av politistudent-bestisen min i morgen, og vi skal feire bursdagen hennes på skikkelig Namsos-vis. Jeg har satt av hele dagen i dag til å vaske hus og rydde unna alle spor etter kriminell aktivitet, men sofaen bare ”Come and lay with me, for ever and ever and eveeeer…”. Creepy. Best å gjøre som den sier. Heldigvis rakk jeg å gjemme unna dunken før jeg slang meg nedpå, selv om jeg vet hun kommer til å foreta en razzia så fort hun dukker opp på døra mi.
Captain Morgan roper vel høyere enn sofaen i morgen, håper jeg.
Åh herregud! Hva er det her? Feber?! Det forklarer kanskje den snakkende sofaen. Jeg vil ikke dø!
Dagens outfit:
It’s all in the details.
Synes alle bør stikke innom Princess og kjøpe minst én rødnese hver, hvis dere vil være like trendy som meg. Ja, også støtter dere Redd Barna med det samme, det er jo også en grei grunn.
I helga var jeg snylte-Marthe igjen. Jeg dro på byen uten så mye som et kronestykke i lomma, og kom hjem søndag morgen, fin og full på captn&cola og 60 kroner rikere. Noen timer senere våkna jeg med huset fullt av tomflasker og et par kompiser som spanderte pizza, rydda litt og fyrte i ovnen. Jeg digger å være bortskjemt! Som regel er søndagene helt jævlige når Daniel er på jobb, så jeg har en stilling som søndagskjæreste ledig. To søndager på og to søndager av. Send gjerne inn CV og kreativ søknad. Bilde er ønskelig.
I dag har jeg pantet flasker og sikret meg middag frem til lønna kommer. Frimandager er skikkelig kos! Ny episode av Dexter, fyr i ovnen, stearinlys, te, winter wonderland i hagen og to tjukke marsvin tassende rundt på gulvet. Kos!
Snakk om kontrast fra forrige mandagsinnlegg! Jeeez… Dette ble litt vel rosenrødt, kjenner jeg. Det er sikkert fordi jeg sitter her og drikker grønn te. Pappa sier jeg må begynne å drikke kaffe snart, for te er så femi. Newsflash, pappa, jeg ER faktisk… nei, glem det. Jeg er jo ikke det. Han får trøste seg med at jeg drikker karsk.
Først må jeg bare få ut litt frustrasjon…
De få gangene jeg rydder eller vasker hjemme, så skriver jeg aldri det i statusfeltet mitt på facebook, for da er det GARANTERT at det kommer minst én kommentar som sier ”Kommer du hit og vasker med det samme, da eller?”. Av en eller annen grunn tror folk at det er en kjempemorsom greie å skrive, men det er det virkelig ikke, for den har vi sett TUSEN ganger før! Det er like irriterende som kunder som slår til med ”Da er den sikkert gratis da, hahaha” når de finner en vare uten prislapp. HAHAHA! Nei.
Mens vi først er inne på irritasjonsmonumenter (eller -momenter, om du vil)...
Til høyre her har jeg skrevet at jeg ikke liker rasister, homofober, folk med dårlig musikksmak og folk som går sakte. I dag ble jeg minnet på flere jeg ikke liker. Folk som står i ro i rulletrappen når jeg kommer gående! Jeg liker ikke når folk sperrer fluktruta mi. Er det bare jeg som alltid orienterer meg om fluktveier når jeg er på en ny plass? Det er jo greit å vite hvordan man raskest kommer seg ut av et rom, eventuelt ei trapp.
Nå er jeg så godt i gang, så jeg slenger ut med enda en ting jeg ikke liker. Føtter! I helgen endte jeg opp i et boblebad på nachspill etter julebordet. Det var virkelig ikke den rette plassen å dele at man har fotfobi. BÆNG! 10 par føtter i ansiktet! Fy faen. Akkurat da ble det plantet en gryende boblebadfobi inni meg. Jeg trenger ikke flere fobier nå. Det er fullt.
Bortsett fra å ende opp halvnaken i en bobblis med ei flaske capt’n og folk jeg ikke helt husker hvem var, så var jeg ganske flink ellers. Jeg stjal ingenting! Å lure til seg fire ekstra shotter med aquavit på julebord regnes ikke som stjeling, nemlig. Det hører med. (Hva? Skal man ikke shotte aquavit?) Ja, også to bæreposer med Corona og julebrus da, men jeg fikk tillatelse, så det regnes heller ikke med. Forrige helg, derimot; håndsåpe fra guttedassen, en pose isbiter, en pose pølsebrød, gulvmatta fra taxien(!) and a bottle of rum. Det var ei fin helg.
Og det beste av alt: Jeg har glemt å ta bilder! Håper alle andre glemte å ta bilder, de også.
Herregud! Nå så jeg nettopp den nye Bendit-reklamen, og døde litt innvendig. Kleint! Og nå så jeg nettopp traileren til Trolljegeren. Synd at jeg har litt kinoangst, for den ser fønn ut. Ja, jeg er seriøs nå. Kino er ekkelt, jeg sitter bare der og lurer på om rømningsveiene funker. Man får liksom ikke med seg handlingen på filmen når man bare sitter og ser mot utgangen.
Jeg SA jo at det kom til å bli et negativt innlegg. Det er ikke min feil at det er mandag.
Ikke nok med at jeg overlevde i går, men jeg klarte å holde meg på beina også! Selv om jeg måtte gå med høye hæler, selv om catwalken startet øverst i ei trapp, og selv om ankelreima løsnet midt under hele greia, så holdt jeg meg på beina. LETT!
Gi meg stylter neste gang, dette var jo ingen utfordring!
Okei, jeg må innrømme at jeg kaldsvetta, skalv som en geleklump og måtte løpe innom bunnpris for å kjøpe en øl rett før det var min tur...
LETT!
