Syk!

Det må ha skjedd en feil! Jeg våkna i dag tidlig (nåja…) med tette bihuler, dotter i ørene, hodepine og sår hals. Jeg blir jo aldri syk! Bortsett fra svineinfluensa. Dere skjønner, når jeg først blir syk, så blir jeg skikkelig syk. Ikke sånn pingle-syk. Æsj, jeg gidder ikke å ha svineinfluensa igjen. Hva er sjansen for å overleve to ganger?

All energien min går til å holde tilbake symptomene til over helga. Det er jo ikke noe morsomt å være syk når mannen ikke er hjemme. Da er liksom hele poenget borte. I tillegg får jeg besøk av politistudent-bestisen min i morgen, og vi skal feire bursdagen hennes på skikkelig Namsos-vis. Jeg har satt av hele dagen i dag til å vaske hus og rydde unna alle spor etter kriminell aktivitet, men sofaen bare ”Come and lay with me, for ever and ever and eveeeer…”. Creepy. Best å gjøre som den sier. Heldigvis rakk jeg å gjemme unna dunken før jeg slang meg nedpå, selv om jeg vet hun kommer til å foreta en razzia så fort hun dukker opp på døra mi.

Captain Morgan roper vel høyere enn sofaen i morgen, håper jeg.

Åh herregud! Hva er det her? Feber?! Det forklarer kanskje den snakkende sofaen. Jeg vil ikke dø!