I ET NØTTESKALL

Hurra og sånn

2011-05-17T21:47:00.007+02:00

Happy søttndemai! For min del ble det en litt amputert nasjonalstemning, siden jeg hadde glemt å få noen til å stryke bunadsskjorta mi. Men, hey, da fikk jeg bruke conversa mine i dag også. Selv om de passer til alt, så er ikke besteforeldre helt fornøyd med kombinasjonen bunad og "tøysko"...

Fjorårets outfit

Men i år, dere, da tok jeg virkelig kaka!

Bokstavlig talt.

Jeg var så snill at jeg skar av et stykke til de andre først, da.

Ikke kom her og si at jeg ikke deler!

Let me eat cake!

the Curse of Captain Morgan

2011-05-15T14:23:00.004+02:00

Off, søndag. I dag våknet jeg og var litt død. Heldigvis hadde jeg spist et par ekstraliv til middag, så det er ikke fullstendig game over enda.

I går var jeg ute, men det skjønte dere sikkert. Jeg og Captain Morgan var på date. Jess, vi har funnet tilbake til hverandre igjen. Ikke døm meg, jeg vet han er en badass, men jeg liker sånne.

Jeg fikk meg en ny venn også. Det er liksom på nachspill jeg får meg venner. Kanskje fordi det er bare da jeg faktisk liker folk. I hvertfall noen. Hun heter Amy MacDonald, har tjukt hår og liker saxofonmannen. Hei, Amy!

Også drakk jeg karsk som smakte rart. Den smakte solbærtoddy. Jeg tror ikke det var karsk. Uansett så ble jeg enda mer beauti-full.

Så ble jeg lei og tok med meg en mann hjem. Han hang på bunnpris og var ganske billig, så jeg bare slang han i handlevogna og styrte i retning hjem.

Her tror jeg det gikk galt.

Jeg trodde det skulle være gøy å ha med mannfolk hjem, men han bare spydde i badekaret og syntes vasken var blitt utrolig stor. Også spylte han meg klissvåt med dusjhodet. Heldigvis er han fin. Jeg skal vel ikke si så mye, jeg som gikk på do og fant fire russekort i trusa. Jeg vet ikke hva som var eklest; at en het "mr. Been there, done that", at en hadde samme etternavn som meg, eller at en var søskenbarnet mitt. Æsj, russ. Jeg kunne vært morra deres (hvis jeg hadde vært kjønnsmoden som sjuåring).

Det går fremover med øreflippene mine, forresten. Hullet er ikke stort nok til å oppbevare sigg inni enda, men man kan hvertfall se gjennom. Jeg spør Daniel hver dag om han vil se gjennom øreflippen min, men han synes ikke det er like gøy som meg. Det er fordi han er litt rar. Heldigvis er han fin. Han ligger og sover enda, forresten. Han drømmer sikkert om handlevogner og store vasker. Jeg tror jeg skal vekke han og spørre om han vil se gjennom øreflippen min igjen.

I'm out.

Stretching

2011-04-29T01:25:00.002+02:00

Smerte, bannskap, pressing og angst for å revne... Er det noe jeg har lært etter å ha utvidet øreflippene med noen usle millimeter, så er det at jeg skal ihvertfall ikke føde barn! Ikke et lite ett engang. Det der får Daniel ta seg av. Jeg har mer enn nok med å stretche ut øreflippene, og da snakker vi faktisk om millimeter. Ikke faen om andre ting skal utvides her!

Men, som de sier, det er verdt all smerten i verden når man får se det nydelige resultatet. Sukk, som jeg gleder meg til å være ferdig og kunne stikke ting gjennom øreflippen. Jeg har allerede planlagt noen partytriks!

Jeg sier bare; sugerør...

Hey, idé! Hvis jeg begynner å røyke så kan jeg oppbevare røyken i øreflippen i stedet for bak øret. Tøft og praktisk. Jeg er nødt til å begynne å røyke nå.

This is gonna be GREAT!

Forstoppet

2011-04-25T16:12:00.003+02:00

Jeg har vært lat. Kjempelat. I en hel måned. Jeg trodde ikke noen kom til å legge særlig merke til bloggeforstoppelsen min, men folk liker tydeligvis å lese om mitt utrolig innholdsrike liv. Ser den. Dere vet hva som skjer etter en forstoppelse? Masse dritt kommer ut. Nå blir det vel folkefest, tenker jeg. Kam barten og stryk bunadsskjorten, Barthe blogger igjen!

Bare så synd at jeg har skikkelig dårlig korttidshukommelse. Jeg må vel bla nedover facebookprofilen min for å se hva jeg har gjort i det siste.

Ikke stort.

Men jeg har vært på rockfestival! Det husker jeg litt av, faktisk. Egentlig skulle jeg ønske jeg husket litt mindre. For all del, musikken var dritbra. Oslo Ess, for eksempel, NAM! Kanskje litt for nam, noe jeg selvfølgelig måtte fortelle til journalisten som tok bilde av meg og spurte hva jeg syntes om festivalen og bandene som spilte. "Jeg synes hele Oslo Ess var dritsexy, jeg skal ta de med meg hjem!"

Huff. Jeg aner ikke om det har vært på trykk. Ikke husker jeg hvilken avis han kom fra heller, så jeg lot være å lese aviser hele uka etterpå.

Jeg tok de ikke med hjem, altså. Det trengte jeg ikke, for jeg "fikk" plutselig et sånt ett:

...og hang litt med de backstage. Det var overraskende mye frukt backstage. Og øl, selvfølgelig. Men mest frukt. Det hadde ikke stått øverst på min rider, foråsiesånn.

Så dro jeg hjem, uten skinnjakka mi. Man må regne med litt svinn, har jeg lært. Jeg er nemlig storforbruker av skinnjakker, det har gått med et par stykker i året en god stund nå. Skinnjakkebudsjettet mitt er sprengt for lenge siden, noe må gjøres. Så langt har jeg bare kommet opp med to løsninger. Jeg må slutte å kle av meg når jeg er ute, eventuelt bare slutte å ha på klær når jeg drikker.

Har jeg gjort noe mer, tro? Noe som er verdt å fortelle... Neppe.

Jeg har jo gjort litt forskjellig som ikke er verdt å nevne, men som jeg velger å fortelle likevel. Hvis jeg skriver mye uinteressant og, vel, mye dritt nå, så er det pga forstoppelsen. Dere ble faktisk advart i starten av innlegget.

Jeg har plukket opp 72 røyksneiper fra gårdsplassen. (Ja, jeg liker å telle ting. Det er liksom meg og geitekillingen.)

Jeg har skrudd hjul på sengen. Nå er den mye lavere, og det er ikke lenger plass til monster under den. (Teknisk sett var det Daniel som skrudde på hjul, men jeg fikk han til å gjøre det. For første gang i mitt liv slipper jeg å sjekke om det er monster under senga før jeg legger meg, og er dermed på god vei til å bli voksen.)

Jeg har sittet på taket og lest ei bok. Underholdende for naboene, gøy for meg. (Ut i fra snøen å dømme, så er det ganske lenge siden nå. Snakk om å være forstoppa!)

Da har jeg endelig fått ut litt, det var godt. FERDIG!

Ground control to major Tom

2011-03-18T22:14:00.005+01:00

Oi! Nesten en måned siden sist jeg var her inne og vrengte levra mi for skittprat, ser jeg. Stakkar levra mi, den må finne seg i mye rart. På tide å tømme litt igjen nå, sier den.

Okei, her kommer en oppsummering fra den siste måneden:

Jeg kan jo begynne der jeg slapp i forrige innlegg. Den kvelden startet med en mimelek. Heldigvis slapp jeg å mime ting som camel toe og oralsex. Derimot måtte jeg mime Paris Hilton. Hvordan jeg klarte det? Jeg reiste meg opp fra sofaen og bare sto der. Jeg rakk ikke å gjøre mer. Det er siste gang jeg går med kjole, foråsiesånn! Jeg blir alltid litt ubekvem når jeg har på kjole, og nå fikk jeg i tillegg bekreftet at jo da, jeg ser dum ut også. Jeg føler meg som en transe og ser ut som en mindre intelligent blondine. Eller Paris, om du vil. Etterpå fikk jeg geleshots. Det var godt.

Herregud, jeg må blogge oftere, eller bare drite i det. Dette er for dårlig. Jeg hopper videre til det neste jeg husker fra måneden som har gått.

Det var en periode hvor jeg kjente en merkelig lukt i huset, men jeg skjønte ikke hvor den kom fra. Jo surere lukten ble, jo surere ble jeg. Tilslutt måtte jeg bare innse at jeg hadde sjekket overalt, bortsett fra i kjelleren. Jeg mannet meg opp og gikk motvillig ned, bevæpnet med lommelykt og slagvåpen. Der, helt innerst, bak masse pappesker (sannsynligvis fulle av monster og giftige edderkopper) og et trimapparat (true story, jeg har et trimapparat), sto nemlig en fryser. Med et grøss husket jeg plutselig noe Daniel hadde sagt i forbifarten før han dro på jobb forrige gang (altså ca fire uker siden): "Æ dro ut kontakten på frysern i kjellern, vi bruke den jo ikke læll. Æ burda kanskje sjekka om det va nå i den, da..." Vel, det var noe i den. REKER!

Det er virkelig ikke mye jeg husker fra de siste ukene. Livet mitt er ganske kjedelig. Jeg liker det sånn.

Bursdag! Jeg har hatt bursdag! Det er bare en uke siden, så DET husker jeg. Ikke få colaen i vrangstrupen nå, men... JEG BAKTE EN HEL KAKE HELT SELV! Stavmikseren gikk opp i røyk (bokstavlig talt) under kakeprosjektet mitt, men litt svinn må man regne med. Men hey, hvem trenger stavmikser når man har drill?

Kaken ble dritgod, og bursdagsfesten ble enda bedre. Den årlige barthefesten skuffer aldri, og årets bartemote bød på masse lettbeint underholdning.

Ikke helt klar for å klistre en bart på overleppa? Redd bartelimet ødelegger sminken? Prøv en flaskebart!

Man kan finne lettbeint underholdning i sugerør også.

Fin dag! Masse gaver, kaker, drikke og oppmerksomhet. Mine favoritting! Selv om jeg har klart å bli 26 år allerede, så er det fortsatt like morsomt å ha bursdag og jeg føler meg fortsatt som den samme drittungen jeg alltid har vært. Jeg må innrømme at jeg ble litt deppa da jeg oppdaget at jeg måtte kjøpe TO pakker for å få nok lys på bursdagskaken min. Er det et tegn på at man er gammel? Ingen fare, det er lettere å finne tegn på at jeg IKKE er gammel enda.

Jeg drikker ikke kaffe.

Jeg sjekker om det er monster under senga, bak gardinene og i skapet før jeg legger meg.

Jeg liker hverken fyrstekake, kamferdrops eller mokkabønner.

Jeg har ingen trang til å formere meg enda.

Jeg har draget på gutter under 20.

...og menn over 40. (Nei, vent... Det er et gamlis-tegn. Faen.)

I'm out!

CP

2011-02-26T14:45:00.003+01:00

Jeg er kanskje ikke kjent for å være spesielt ivrig på å prøve nye ting, men i kveld slår jeg meg løs. Etter gaaaanske mange captn & cola de siste årene har jeg begynt å bli litt smålei, så nå tenkte jeg å prøve…

(trommevirvel)

Captn & pepsi max! Eller CP, om du vil. Kanskje det hjelper litt mot tannpinen som nesten tar livet av meg hver søndag.

Straks stikker jeg for å feire Camilla, ønsk meg lykke til. Forrige gang jeg var ute møtte jeg en som hadde jobbet på Oskar en liten periode (jeg kan ikke huske å ha møtt han…), og i følge han var jeg en legende der. De burde ha en statue av meg på Oskar, mente han. Så da holdt jeg meg hjemme de neste helgene, og vurderte å få meg en ny hobby. Forslag 1: Begynne å male bilder igjen. Forslag 2: Komme i form.

Nå har det gått to uker og, vel… Ved siden av TVen står et blankt lerret og foran TVen står et nedstøvet trimapparat. Who am I kidding?! Jeg tar med meg ei flaske Captain Morgan og stikker på fest. Snakkes på Oskar, jeg er hun som drikker med begge hendene.

Dere vet hva man (jeg) sier om gratis alkohol? Er det for godt til å være sant, gjelder det å hive det i seg fort som faen.

Stay tuned for more Happy Days!

Lur, kjempelur, tisselur!

2011-02-08T22:00:00.008+01:00

I dag har jeg vasket huset og mimret tilbake til den tiden jeg bodde på 40 kvm og drømte om å bo i et stort, gammelt hus på landet. Hah, for en teit drøm å ha! Min nye drøm inkluderer vaskehjelp. Gjerne et ferdig oppusset hus også, med sikringer som fungerer. Her må jeg støvsuge i mørket. Jeg hørte at støvsugeren slukte noe stort i sted, skulle gjerne visst hva det var. Heldigvis ligger begge marsvinene og sover i buret sitt, jeg har sjekket. Speaking of marsvin. Hva om jeg dypper de i grønnsåpevann og slipper de løs på gulvet? De har blitt så feite nå at magen subber i gulvet når de vagger seg bortover. Hvis jeg legger agurkbiter i hver krok, så er jeg sikker på at de får vasket ordentlig overalt. Noen ganger er jeg skikkelig tisselur!

Jeg var litt lur i helga også, og fikk enda en gratis bytur. Jeg elsker gratis! Snek meg inn gratis, drakk gratis fra alle glassene jeg så, og lurte med meg et par stykker hjem på nachspill mot at jeg fikk gratis taxi. Litt svinn må man alltid regne med, da. Jeg mistet ikke så mye denne gangen, bare en ring (som ligger i et dass på Bryggeriet… Jeg lot den bare ligge) og en mobil (men den var ikke min). Vi lette en stund etter veska mi, men etter hvert kom jeg på at jeg ikke hadde med veske. Skikkelig urutinert å ikke ha med veske! Jeg stjal jo selvfølgelig et capt’n-glass, for det sto jo der og var gratis, men så hadde jeg ingen veske å putte det i. Sukk. Hver gang jeg ser på glassene mine nå, så kan jeg ikke unngå å tenke at det mangler noen. Det vil alltid være et for lite…

Skoene mine har det bra, forresten. Vi trives godt i hverandres selskap. Her om dagen kosa vi oss med hver vår flaske julebrus mens vi så TV.

Jeg deler ikke julebrusen min med hvem som helst, spesielt ikke i februar. It must be love!

Speaking of love. Facebook begynner å bli litt masete nå, synes jeg. Har statusoppdateringene mine vært kjedelige i det siste, er det det? MÅ det liksom capt’n til for at jeg skal være interessant?

MIGHT OR MIGHT NOT, OKEI?!

Made with love for a heartless world

2011-02-03T16:10:00.003+01:00

Det eneste som får meg enda blidere enn pakke i posten, er hvis det er sko i den pakken... OG DET VAR DET!

Det var ikke bare sko, det var sko med HODESKALLER! Iron Fist Ruff Rider Bootie. Høres ut som noe skikkelig nasty, I know. Pakken gjør det ikke bedre; "Made with love for a heartless world, Iron Fist Girls"! Hahaha! Nesten litt ekkelt.

Jeg har allerede vondt i føttene, men ekte kjærlighet kan gjøre vondt i blant. Man må bare holde ut de tunge tidene. I gode og onde dager. Vi skal gifte oss, jeg og skoene. Jeg har hørt om ei dame som giftet seg med ei ku, og en mann som giftet seg med en pute. Kjærligheten overvinner alt!

Hvis jeg ikke har de lengste beina i byen nå, så legger jeg meg ned og dør.

Jaaa, jeg skal vaske speilet... Men ikke enda. I'm in love!

Hittegods

2011-02-02T22:38:00.001+01:00

Folk legger igjen mye rart når de er ute og shopper. Tipper det er ei dame der ute som er rimelig handicapet i kveld, uten colabunnene sine. Jeg håper hun kom seg hjem, i det minste.

Jeg har alltid trodd at jeg ser så smart ut med briller. Men så tok jeg disse bildene...

...og fant ut at jeg ser faktisk SINNSYKT smart ut med briller!

Jeg har virkelig ikke godt av å stå opp tidlig!

2011-01-31T00:50:00.003+01:00

Det er søndag, og likevel sto jeg opp klokka 08. Det skjer egentlig ganske ofte at jeg er våken i den tiden på en søndag morgen, men i dag var jeg edru. Grunnen var selvfølgelig at vi hadde varetelling på jobb. Jeg hadde aldri i livet stått opp så tidlig hvis jeg ikke hadde fått betalt for det. Nå vet jeg hvordan kattunger har det hvis man tvinger opp øynene deres for tidlig. De har det fælt.

Det første jeg gjorde da jeg kom på jobb (jeg aner ikke hvordan jeg kom meg dit, forresten. Tror kanskje jeg kjørte) var å utløse alarmen. Hele kjøpesenteret ulte ”uuuuiiuuuiiMarthe has arrived the buildinguuuuiiiuuuuuiii!”. Det er ikke første gang det skjer, foråsiesånn. Securitas setter sikkert pris på litt spenning en tidlig søndag morgen, så jeg tenkte ikke mer på det.

Resten av dagen gikk overraskende bra. Vi talte/telte/tellet/tullet så det gnistra av håndterminalene. Så dro jeg hjem, trøtt, tørst og sulten. Selvfølgelig glemte jeg å kjøpe middag, så jeg skar opp en brødskive, kasta den i matsøpla, fant frem pålegg, tok frem smørkniven… og fant faen ikke brødskiva.

Sulten og grinete gikk jeg for å ta et bad. Jeg skrudde på vannet, satte meg på dass og spilte yatzy på mobilen. Lenge. ”Fortsatt lite vann, ja. Gjør ingenting. Jeg har tetris også” tenkte jeg, og spilte litt tetris. Det tar veldig lang tid å fylle opp badekaret hvis man ikke har stengt toppa først, fant jeg ut etterhvert.

Så da gikk jeg bare å la meg, med store planer om å sove til onsdag.

Det skjedde ikke. Klokken er nemlig halv tolv nå, akkurat den tiden jeg våkner til live. Så da ligger jeg her og vurderer å vaske huset, sortere klærne mine etter farge, alfabetisere CD-samlinga og bokhylla, tegne ferdig plantegninga til huset, rydde i kjelleren eller rive opp resten av gulvet i gangen.

Eller bare se den nyeste episoden av Family Guy.

Peter Griffin 1 – Husarbeid 0

Vann vs. Marthe pt.2

2011-01-27T21:54:00.002+01:00

Nå har jeg virkelig fått bekreftet at jeg trenger støttekontakt 24/7. Jeg har vært alene i nøyaktig en dag, og har allerede hatt en nær døden-opplevelse.

Selvfølgelig har det med vann å gjøre.

Jeg hadde så vidt kommet meg etter forrige ukes vannlekkasje, i det jeg plasket rett oppi nok et innendørs basseng. Denne gangen på vaskerommet. Med begge føttene godt plantet i det 10cm dype vannet, famlet jeg etter lysbryteren for så å oppdage at skjøteledningen hang én ørliten centimeter over vannoverflaten. Det hadde vært veldig typisk meg å dø på en så idiotisk måte.

”Dødsårsak: forsøkte å gjøre husarbeid, døde av sjokk” ville det stått på dødsattesten min.

”Klassisk Marthe” hadde folk sagt da. Jeg har alltid hatt en anelse om at ”Å ta en Marthe” ville bli en sånn ting.

MEN jeg overlevde! Klok av skade etter forrige uke, så hadde jeg et håndklelager lett tilgjengelig.

Hvorfor var det et basseng på vaskerommet, sier dere? Vel, sannsynligvis pga oppvaskmaskinen jeg skrøt sånn av i går…

Vi kan vel slå fast med sikkerhet at den faktisk sjekka facebookstatusen min, leste kommentarene og ble sykelig sjalu.

Creepy :-S

En ulykke kommer sjelden alene, sa folk!

2011-01-24T23:32:00.006+01:00

En typisk samtale hjemme hos oss:

Meg: ”Æ sto litt for nært en mann i rulletrappa i dag, så æ tok nånn skritt tebake, men da kom ansiktet mitt i høyde med rumpa hans…”

Han: ”Åja.”

Meg: ”Trur du itj han fjerta da?!”

Han: ”Åja.”

Meg: ”Det e akkurat sånne ting som gjør at æ ikke like folk!”

Han: ”Hm…”

Meg: ”…Så æ skubba han ned trappa.”

Han: ”Mhm…”

Meg ”Han dødd.”

Han: ”Mhm… Hæ?”

Meg: ”Neida. Men han fjerta på mæ!”

Han: ”Herregud...”

Nå tror dere sikkert at livet mitt har vært så kjedelig i det siste at jeg ikke har hatt noe å skrive om. Vel, der tar dere FEIL! Det har faktisk skjedd så mye at jeg ikke har hatt tid til å skrive om det. Pluss at jeg ikke har giddet. 50-50 mellom de to grunnene. Eller nærmere 40-60. Kanskje 20-80. Jeg er jo ganske lat.

Det startet forrige helg, da Daniel var på firmatur i Riga. Jeg kunne blitt med, men siden jeg syns det er så teit å drive å fly, så ble jeg hjemme. Det er nok det lureste jeg har gjort siden... vel, siden sist jeg gjorde noe lurt. Det må være ganske lenge siden, for jeg kommer ikke på noe eksempel. (Jeg spurte til og med Daniel om hjelp her, men han var like blank som meg!) Anyway! Ikke bare ble han ranet for flere tusen kroner, han ble også banket opp av et par forvokste russere. Mens han ble holdt fanget på en luguber uteplass i Riga, hadde jeg ei kjempehelg her hjemme. Jeg fikk nemlig med meg seks Captain Morgan-glass hjem fra byen, helt gratis! Et tydelig tegn på en vellykket kveld.

Søndag kveld fikk jeg telefon fra en mørbanket, hjemmelengtende turist som var ganske lei av latvisk politi og sykehusundersøkelser. Det siste jeg sa til han var ”Du e egentlig ganske uheldig, du!”. Jeg nevner i fleng: bilulykke, et hardt møte med ei glassdør, kloakkoversvømmelse, innbrudd og frastjeling av dykkerutstyr. Alt dette i løpet av et halvt år.

Men tilbake til søndagskvelden. Noen timer senere, nærmere bestemt klokken 5 på natta, var det jeg som ringte han, i full panikk. Jeg hadde nettopp våknet av en ganske kraftig vannlekkasje fra taket, som spredte seg rimelig kjapt. Hvem faen skal man ringe når sånt skjer midt på natta, og man er alene hjemme? Jeg har aldri følt meg så hjelpesløs som da jeg satt der og telte timer. Innendørs basseng er oppskrytt.

Nå er vi godt i gang med riving og forhåpentligvis blir det ikke lenge til oppussingen starter. Det kom da noe godt ut av vannlekkasjen, også. Vedlagret var ganske tomt, men nå har vi fyrt med tak- og veggrester i en uke og enda er det masse igjen. Gjett hvilken sang jeg satte på mens Daniel kasta takrester i ovnen? ”The roof, the roof, the roof is on fire!” HAHAHA! Jeg lo mer enn han, for å si det sånn.

Sjekk feriegaven jeg fikk! Mine to favoritting i store utgaver. Perfekt! Jeg ble så glad at jeg kunne bæsjet en valp.

We don’t need no water,

let the motherfucker burn.

Burn.

Nyttårsforsettupdate!

2011-01-03T20:39:00.002+01:00

Årets første mandag, og nyttårsforsettene mine går så de suser!

Jeg må innrømme at jeg sto opp tidlig i dag, selv om det ene forsettet mitt var å sove enda lengre om dagene. Som regel jobber jeg kveld, men det hender jeg må ta tidligvakten. Sånn som i dag. Og i morgen. Men på onsdag, dere, på onsdag skal jeg sove til klokken to, minst. Jeg lover. ”Spise mer snop”-forsettet mitt er dritenkelt, så da ble det en pose potetgull for å veie opp for den tidlige morgenen. Noen ganger må man bare se litt mellom fingrene og ikke være så streng med seg selv.

Dere lurer kanskje på hvordan jeg kan spise pottis hver dag uten å legge på meg? Innimellom flytter jeg skåla litt lengre inn på bordet, slik at jeg må strekke meg litt ekstra for å nå potetgullet. Funker som faen.

I kveld blir det nok oppvaskaften. Jeg har ikke flere potetgullskåler igjen. Herregud, i sted gikk det opp for meg at jeg har klart meg uten oppvaskmaskin i nesten ett år nå! Det fløy nettopp en gris forbi vinduet her. Helvete har vel fryst over også, tenker jeg. Det snødde i hvertfall på Hell da jeg kjørte gjennom der for noen dager siden.

Jeg gleder meg som en elg i solnedgang til å få nytt kjøkken. Man vet ikke hva man har før det er borte. Tenk på det, dere med fungerende kjøkken inkl. hvitevarer. Sett pris på det dere har, en dag er det plutselig borte. Da er det for sent å angre på at man aldri sa ”Jeg elsker deg, oppvaskmaskina mi”, eller ”Du er den fineste oppvaskmaskina i hele verden, jeg er så glad for at jeg har deg i livet mitt!”. Plutselig står man der, med Zalo i den ene hånden og en oppvaskbørste i den andre. Sukk.

Jeg skal nok klare meg litt til, jeg har nemlig funnet et band som fungerer utmerket som vaske-soundtrack; Dinosaur Pile-Up.

Hadde det ikke vært for bra musikk, så hadde det ikke sett ut her. Det er utrolig hvor mye kjedelig man gidder å gjøre, bare man har god musikk på øret! Der ja, et ufrivillig rim avslutter det hele. Flott.

Jeg vil heller avslutte med dette bildet:

Custom made julegave!

Løkk med jula!

2010-12-30T23:16:00.006+01:00

Selv om jeg hverken fikk tattis, nye pupper eller sprit (bortsett fra en boks ferdigblandet captn&cola), så er jeg ganske fornøyd med årets julefeiring. Gavene mine besto i hovedsak av penger og Kinder Maxi, og det får man jo aldri nok av. I tillegg hadde jeg besøk av disse her en kveld, og de får man heller aldri nok av:

Slik så den samme gjengen ut i julen i fjor:

Vi holder oss godt. Har ikke blitt ett år eldre, engang!

Det er liksom meg og Hugh Heffner, omgitt av babes. Må si jeg foretrekker mine! Litt fordi de er så sinnsykt fine, men mest fordi de alltid er der for meg. Selv når jeg sitter på dass, som her:

I morgen er det nyttårsaften, og jeg har selvfølgelig nyttårsforsettene klare. Jeg skal drikke mer, shoppe mer, være oppe lengre om nettene og sove lengre om dagene. Folk sliter visst med å holde nyttårsforsettene sine, men jeg har aldri skjønt problemet. Jeg klarer det hvert år!

Soff gåttinår, nyta mi!

-MvB&CM-

NÅ er det jul, nå!

2010-12-26T18:23:00.002+01:00

I julens rette ånd har vi funnet tilbake til hverandre. Det har alltid vært oss to.

Det er alltid så koselig å feire jul med sine kjære!

GOD JUL :)

Hei hopp, ostepop!

2010-12-18T21:39:00.002+01:00

Jeg liker å starte med dårlige overskrifter, så dere ikke får så store forventninger til resten av innlegget.

Det er lørdag, klokka har passert 21 og jeg er klinke edru. Hvorfor sier man ”klinke edru”? Hvis det klinker, er man sannsynligvis ikke edru. Jeg forbinder klinking med flasker og skåling, ikke ensomme hjemmekvelder foran TV'n... Eller, joda, det kan forsåvidt klinke litt da også.

Anyway! Jeg ga capt’n husarrest i dag, skjønner dere. Egentlig ga jeg han husarrest på søndag, men så var jeg ute en tur i går, og tror dere ikke jeg møtte han i baren? Makan til type, han gir virkelig ikke opp! Hadde det ikke vært for at jeg er så glad i oppmerksomhet, så hadde jeg anmeldt han for stalking. Vi hadde en alvorsprat på søndag, og det endte med at jeg ba han dra til helvete og holde seg der frem til mellomjula. Da kan han få komme tilbake. Forresten så kan han stikke innom en tur på pittelille julaften, når jeg tenker meg om. Han må jo få bli med på julebord. Huff, jeg er så svak når det gjelder han! Uansett hva han har gjort, så tar jeg han alltid tilbake.

I kveld har jeg plassert Daniel der han hører hjemme; kjøkkenet. Jeg sitter der jeg hører hjemme; lukket avdeling. Neida. I sofaen. Vi har godt av å være i hvert vårt rom nå, tror jeg. Jeg har en mistanke om at han er litt lei av alle ”hvis du skjønner hva jeg mener?”-vitsene mine. Han kan bare grue seg, jeg er ikke ferdig enda… Hvis du skjønner hva jeg mener?! ;);););) I sted, for eksempel, så blåste jeg fyr i peisen, hvis du skjønner hva jeg mener? ;) Og så spurte jeg om han trengte assistanse på kjøkkenet, hvis du skjønner hva jeg mener? ;) Han trengte ikke assistanse, han klarer seg fint selv, hvis du skjønner hva jeg mener?!

Herregud, jeg er slitsom når jeg er edru. Heldigvis får jeg servert hjorteskav snart, da blir jeg vel stille…

Hvis du skjønner hva jeg mener?!

HALLOOOO!

2010-12-10T23:41:00.003+01:00

Jeg er her enda, altså, jeg har bare hatt en tørkeperiode. Nå kan dere puste ut igjen, og forhåpentligvis få tilbake nattesøvnen. Jeg vet dere har vært sinnsykt urolige, bloggen renner jo over av bekymringsmeldinger. ELLER IKKE!

Hva har jeg gjort siden sist da? Jeg har vært syk i tre uker, jeg har vært med på et dritartig moteshow (blant annet sammen med Charter-Svein… Han var IKKE modell.), jeg har solgt tusen millioner rødneser for Redd Barna, jeg har drukket tusen millioner capt’n-flasker, og jeg har spist hockeypulver og drukket julebrus. Det med hockeypulver og julebrus skjedde samtidig, for et par timer siden. Det skulle det ikke gjort. Lurer på om jeg noen gang vil slutte å rape. Jeg utfordrer alle til å prøve det! Hockeypulver og julebrus fra Dahls, dritgøy! Og dritvondt.

Jeg kan ikke dette med blogging lenger. Unnskyld. I tillegg til dårlig innhold så starter halvparten av setningene mine med ”Jeg”, det er for dårlig. Hah, nå skrev jeg ”dårlig” to ganger i løpet av èn setning.

TAKK FOR MEG!

JEG kommer sterkere tilbake. JEG lover.

Taco ♥

2010-11-12T19:20:00.004+01:00

Jeg er virkelig syk i dag altså. Noe er galt. Nå har jeg nemlig tatt all oppvasken som har samlet seg opp i løpet av den siste uka, lagd middag, spist middag, brettet klær, og hentet ved… tre ganger. I det jeg kom pesende inn døra med vedsekken, husket jeg plutselig at jeg allerede hadde hentet ved. For en halvtime siden. Men så måtte jeg hente et lass til, for jeg hadde bare lagt masse småkvister oppi sekken. Feber er gøy.

Nå har jeg nettopp spist taco for tredje dag på rad, og er egentlig veldig fornøyd med at den ene matretten jeg kan å lage, faktisk er god. Tenk om jeg bare kunne lage kjøttpudding, for eksempel. Eller joikaboller. Eller fiskepinner! Hah, det kan jeg virkelig ikke lage. Jeg har prøvd.

I et lite øyeblikk vurderte jeg å lage nachos i dag, bare for å variere litt, men jeg falt tilbake til taco igjen. Hvorfor forandre på noe som funker? Jeg må innrømme at jeg begynner å bli litt smålei av taco nå, jeg har jo spist det 6 ganger siden forrige uke. Heldigvis kommer mannebeinet hjem over helga. Han liker å lage mat. I know, det er ganske spesielt. Erfaring sier meg at tacolysten har kommet tilbake før han drar på jobb igjen.

Jeg fikk forresten en kommentar av en i kassa på Rema, der jeg kjøper lunsjen min. Han lurte på om jeg ikke blir lei av landgang. Akkurat som om jeg spiser det samme hver dag, liksom. Jeg gjør ikke det, nemlig. Som regel kjøper jeg landgang med frø, men noen ganger slår jeg til med landgang med ost oppå. Og hvis jeg virkelig føler for å gjøre noe crazy, så kjøper jeg en banan også. Han bare lo. Makan!

Syk!

2010-11-12T14:35:00.003+01:00

Det må ha skjedd en feil! Jeg våkna i dag tidlig (nåja…) med tette bihuler, dotter i ørene, hodepine og sår hals. Jeg blir jo aldri syk! Bortsett fra svineinfluensa. Dere skjønner, når jeg først blir syk, så blir jeg skikkelig syk. Ikke sånn pingle-syk. Æsj, jeg gidder ikke å ha svineinfluensa igjen. Hva er sjansen for å overleve to ganger?

All energien min går til å holde tilbake symptomene til over helga. Det er jo ikke noe morsomt å være syk når mannen ikke er hjemme. Da er liksom hele poenget borte. I tillegg får jeg besøk av politistudent-bestisen min i morgen, og vi skal feire bursdagen hennes på skikkelig Namsos-vis. Jeg har satt av hele dagen i dag til å vaske hus og rydde unna alle spor etter kriminell aktivitet, men sofaen bare ”Come and lay with me, for ever and ever and eveeeer…”. Creepy. Best å gjøre som den sier. Heldigvis rakk jeg å gjemme unna dunken før jeg slang meg nedpå, selv om jeg vet hun kommer til å foreta en razzia så fort hun dukker opp på døra mi.

Captain Morgan roper vel høyere enn sofaen i morgen, håper jeg.

Åh herregud! Hva er det her? Feber?! Det forklarer kanskje den snakkende sofaen. Jeg vil ikke dø!

Gjør noe som fenger for penger

2010-11-08T18:47:00.002+01:00

Dagens outfit:

It’s all in the details.

Synes alle bør stikke innom Princess og kjøpe minst én rødnese hver, hvis dere vil være like trendy som meg. Ja, også støtter dere Redd Barna med det samme, det er jo også en grei grunn.

I helga var jeg snylte-Marthe igjen. Jeg dro på byen uten så mye som et kronestykke i lomma, og kom hjem søndag morgen, fin og full på captn&cola og 60 kroner rikere. Noen timer senere våkna jeg med huset fullt av tomflasker og et par kompiser som spanderte pizza, rydda litt og fyrte i ovnen. Jeg digger å være bortskjemt! Som regel er søndagene helt jævlige når Daniel er på jobb, så jeg har en stilling som søndagskjæreste ledig. To søndager på og to søndager av. Send gjerne inn CV og kreativ søknad. Bilde er ønskelig.

I dag har jeg pantet flasker og sikret meg middag frem til lønna kommer. Frimandager er skikkelig kos! Ny episode av Dexter, fyr i ovnen, stearinlys, te, winter wonderland i hagen og to tjukke marsvin tassende rundt på gulvet. Kos!

Snakk om kontrast fra forrige mandagsinnlegg! Jeeez… Dette ble litt vel rosenrødt, kjenner jeg. Det er sikkert fordi jeg sitter her og drikker grønn te. Pappa sier jeg må begynne å drikke kaffe snart, for te er så femi. Newsflash, pappa, jeg ER faktisk… nei, glem det. Jeg er jo ikke det. Han får trøste seg med at jeg drikker karsk.

ADVARSEL: Relativt negativt innlegg

2010-11-01T20:41:00.002+01:00

Først må jeg bare få ut litt frustrasjon…

De få gangene jeg rydder eller vasker hjemme, så skriver jeg aldri det i statusfeltet mitt på facebook, for da er det GARANTERT at det kommer minst én kommentar som sier ”Kommer du hit og vasker med det samme, da eller?”. Av en eller annen grunn tror folk at det er en kjempemorsom greie å skrive, men det er det virkelig ikke, for den har vi sett TUSEN ganger før! Det er like irriterende som kunder som slår til med ”Da er den sikkert gratis da, hahaha” når de finner en vare uten prislapp. HAHAHA! Nei.

Mens vi først er inne på irritasjonsmonumenter (eller -momenter, om du vil)...

Til høyre her har jeg skrevet at jeg ikke liker rasister, homofober, folk med dårlig musikksmak og folk som går sakte. I dag ble jeg minnet på flere jeg ikke liker. Folk som står i ro i rulletrappen når jeg kommer gående! Jeg liker ikke når folk sperrer fluktruta mi. Er det bare jeg som alltid orienterer meg om fluktveier når jeg er på en ny plass? Det er jo greit å vite hvordan man raskest kommer seg ut av et rom, eventuelt ei trapp.

Nå er jeg så godt i gang, så jeg slenger ut med enda en ting jeg ikke liker. Føtter! I helgen endte jeg opp i et boblebad på nachspill etter julebordet. Det var virkelig ikke den rette plassen å dele at man har fotfobi. BÆNG! 10 par føtter i ansiktet! Fy faen. Akkurat da ble det plantet en gryende boblebadfobi inni meg. Jeg trenger ikke flere fobier nå. Det er fullt.

Bortsett fra å ende opp halvnaken i en bobblis med ei flaske capt’n og folk jeg ikke helt husker hvem var, så var jeg ganske flink ellers. Jeg stjal ingenting! Å lure til seg fire ekstra shotter med aquavit på julebord regnes ikke som stjeling, nemlig. Det hører med. (Hva? Skal man ikke shotte aquavit?) Ja, også to bæreposer med Corona og julebrus da, men jeg fikk tillatelse, så det regnes heller ikke med. Forrige helg, derimot; håndsåpe fra guttedassen, en pose isbiter, en pose pølsebrød, gulvmatta fra taxien(!) and a bottle of rum. Det var ei fin helg.

Og det beste av alt: Jeg har glemt å ta bilder! Håper alle andre glemte å ta bilder, de også.

Herregud! Nå så jeg nettopp den nye Bendit-reklamen, og døde litt innvendig. Kleint! Og nå så jeg nettopp traileren til Trolljegeren. Synd at jeg har litt kinoangst, for den ser fønn ut. Ja, jeg er seriøs nå. Kino er ekkelt, jeg sitter bare der og lurer på om rømningsveiene funker. Man får liksom ikke med seg handlingen på filmen når man bare sitter og ser mot utgangen.

Jeg SA jo at det kom til å bli et negativt innlegg. Det er ikke min feil at det er mandag.

Fierce!

2010-10-22T22:16:00.009+02:00

Ikke nok med at jeg overlevde i går, men jeg klarte å holde meg på beina også! Selv om jeg måtte gå med høye hæler, selv om catwalken startet øverst i ei trapp, og selv om ankelreima løsnet midt under hele greia, så holdt jeg meg på beina. LETT!

Bilder fra www.namdalsavisa.no

Gi meg stylter neste gang, dette var jo ingen utfordring!

Okei, jeg må innrømme at jeg kaldsvetta, skalv som en geleklump og måtte løpe innom bunnpris for å kjøpe en øl rett før det var min tur...

LETT!

Dette ble kanskje et litt selvdiggende innlegg, men når man har gått fra å være et angstvrak som ikke engang turte å gå ut av huset for å hente posten, til å frivillig gå på en scene med masse stirrende folk på alle kanter, så er det lov!

Ingen fare, til neste gang er jeg sikkert bitter, sarkastisk og nevrotisk igjen. Don't give up on me :)

Random oppgulp

2010-10-20T19:05:00.005+02:00

Nå skriver jeg bare for å skrive, litt fordi det er så lenge siden sist, og litt for å utsette alt jeg egentlig burde gjøre i stedet. Bære inn ved, for eksempel. Den første snøen kom i dag, så jeg satte meg til rette med kikkerten.

Naboene skjønner vel at jeg bare skal se på snøen, regner jeg med…

Dette skal visst bli den kaldeste vinteren på 1000 år. Og jeg som synes forrige vinter var den kaldeste på 1000 år! Jeg elsker snø altså, men skulle ønske den var litt varmere. Er det ikke på tide at noen finner opp varm snø snart? Jeg gir bort en kinder maxi til den som klarer det. Nei, what the hell, jeg donerer EN HEL PAKKE Kinder Maxi! Eller kanskje det er nok med to stykker… Nei, glem det, én får holde. Hvis jeg ikke spiser den selv, da.

Jeg spiste den selv.

Vet dere hva jeg ikke spiste? Pizzaen jeg prøvde å varme opp i dag.

Herregud, jeg klarer ikke engang å varme opp matrester. Jeg får se på det som en liten slankekur til i morgen, da er det nemlig moteshow igjen, og jeg angrer like mye som forrige gang på at jeg skal være med. Jeg krysser fingre, tær og bein for at jeg klarer det en gang til uten å tryne. Det hjelper ikke akkurat at jeg skal gå med kjole og min nemesis; høye hæler. Panikkangst og oppmerksomhetsbehov er en slitsom kombinasjon.

Apropos å drite seg ut. Jeg mobba min kjære her en dag, fordi han parkerte som ei kjerring. Nå tror dere kanskje at det var han som dreit seg ut? Feil. I det vi kom ut av butikken så jeg at en annen hadde parkert akkurat likedan ved siden av oss. ”Hahaha, se så teit han der har parkert da? HAHA!” Og så sa jeg et eller annet om kvinnfolk og parkering. Gjett om han sto bak bilen sin og hørte alt jeg sa? Selvfølgelig. Gjett om jeg var glad for at jeg har så mye hår å gjemme meg i? Helt klart.

Ja, og da jeg var ute på byen på lørdag, kom jeg ut av dass med dasspapir under skoen.

Åh, herregud, jeg kommer garantert til å tryne i morgen!

Forresten, jeg skjønte ikke helt begrunnelsen da Youtube foreslo en Rihanna-video til meg.

Noen som kan forklare meg sammenhengen mellom Kvelertak og Rihanna? Har det noe med vold å gjøre? Er ikke det litt småfrekt av Youtube? Makan.

Hardt liv

2010-10-09T01:14:00.008+02:00

Til dere som tror at jeg har et kjedelig liv, og at dagene mine er forutsigbare og rutinepreget, så sier jeg bare: HAH! Eller, det med forutsigbar og rutinepreget stemmer forsåvidt. Men i går, for eksempel; drama!

Klokka 08 midt på natta dro Daniel på jobb. For dere som ikke har fulgt med i timen, så er han på jobb 14 dager i strekk. Etter at han dro ble jeg litt urolig og kjente på meg at noe ikke stemte. Etter å ha ligget å vridd meg en liten stund, kanskje 6 timer, sto jeg opp, gikk ned på stua, og HERREGUD HAN HAR TATT MED SEG BEGGE MAC-LADERNE! I vill panikk ringte jeg han, og det viste seg at de ikke var så langt unna. Så fort de la til kai ble laderen sendt hjem med dykkerbilen. Den kom akkurat i tide. Jeg rakk å gjenopplive Mac’en før Hotel Cæsar begynte, så jeg slapp å sitte å se Goggen snurpe leppene sine i en halvtime. FLAKS!

Det var den verste dagen jeg har hatt siden søndag. I hvertfall de fem og en halv timene jeg var uten Mac i våken tilstand. Jeg rundvasket badet, liksom. Det viste seg at innredningen ikke var offwhite, men hvit. Spraytan funker, foråsiesånn.

I dag har det vært litt mindre drama, men desto flere vanskelige valg. Jeg spiste skogsbæryoghurt. Egentlig spiser jeg enda, men jeg måtte bare ta en pause. Det er klumper i skogsbæryoghurt, og jeg spiser ikke klumper. Det er som å drikke noe med ubåter i. Paradoksalt nok nekter jeg å spise tomatsuppe hvis det ikke er makaroni i den. En gang kjøpte Daniel tomatsuppe uten makaroni, og jeg var sur på han i tre dager. Farmor har fortalt meg at den eneste gangen jeg var sint som liten, var da hun serverte meg nettopp tomatsuppe uten makaroni. Da ødela jeg eggdeleren hennes. (Hvor mange leste "eggleder" nå?) Ingen av de har gjort det igjen.

Men nå sitter jeg her da, og plukker klumper ut av yoghurten. Det tar litt lang tid, så jeg vurderer å slå meg helt løs og bare SPISE klumpene… Men er det verdt det, bare for å spare litt tid? Det er jo helg. Jeg har fri i morgen. I tillegg har jeg skikkelig hodepine, men har sinnsykt lyst på Kinder Maxi. Jeg vet at hvis jeg spiser sukker nå, så BÆNG, blir jeg feit! Neida, men jeg får migrene.

Åh, så mange vanskelige valg på en gang.

Hva om jeg spytter ut klumpene, spiser en Kinder og hiver i meg et brett paracet?

Herregud, dette må være det teiteste innlegget jeg noen gang har skrevet. Har dere virkelig giddet å lese alt? Jeg orker ikke engang å lese gjennom dette før jeg trykker ”publiser”. Dette er blogging på høyt nivå. Jeg får slenge med et like teit bilde da, sånn at det i det minste blir litt gjennomført.

Mat og sånn

2010-10-04T23:56:00.004+02:00

Forrige torsdag (ja, jeg vet jeg er treg med å skrive) dro Daniel meg med på matmesse i Trondheim. Han tenkte vel at jeg kunne lære litt der. Har jeg vist dere hvor håpløs jeg er til å lage mat? Sånn går det når jeg skal steke fiskepinner, for eksempel:

Jeg spiste rømme og poteter den dagen...

Det ser mye koseligere ut når Daniel lager mat til meg:

Men tilbake til messa. Den var visst for bransjefolk, og vi måtte oppgi hvilket firma vi kom fra. Så jeg bare…

Det er nesten sant da, jeg har jo blitt kasta ut fra Tinos engang. Neida, jeg har ikke det, haha…

Det var fra Oskar’n.

Tilbake til messa, sa jeg! Hele Trondheim Spektrum var fylt med smaksprøver, men det eneste jeg turte å smake på var en ost jeg har spist tusen ganger før. Den var dritgod, og jeg tenkte at matmesse kanskje ikke var så fælt likevel. Men det beste av alt var da jeg så lyset, i form av en Toro-stand. Jeg ble så glad at jeg tissa litt.

Uten Toro hadde jeg sulta i hjel. Jeg elsker Toro!

Det var visst NM i kokkekunst der også, så vi satt litt på tribunen og så på. Eller, jeg så ikke så veldig hardt, egentlig. Matlaging er virkelig ikke min greie, så da brukte jeg heller tiden på noe jeg virkelig brenner for, og satte ny rekord i Tetris på mobilen.

Og så dro jeg hjem og lagde middag.

Hei!

2010-09-27T18:55:00.012+02:00

Gjett hvem som lever enda? Meg. Så vidt, i hvertfall. Jeg overlevde nemlig den firmafesten jeg snakka om for et par uker siden. Vil dere se hvordan det gikk?

Okei.

Her bodde vi, 15 stykker på ei øde øy, i tre hele dager.

Helga startet ganske idyllisk.

Jeg fikk meg til og med en ny venn.

Men det var før alvoret startet. Farmen kan bare gå å dø, det er ingenting i forhold til ei helg på Bjørøya med Daniel og resten av dykkergjengen. Her består kampen for tilværelsen av uendelige mengder gratis alkohol.

I tillegg måtte vi kjempe oss gjennom Dykkerlekene 2010. Noe jeg vant, selvfølgelig. Dessverre var det bare en og en halv av oss som falt i vannet, men det er jo bedre enn ingen.

(Tror Daniel har et bilde av det på mobilen, skal høre med han når han kommer hjem.)

Litt utover natta begynte folk å slutte å være våkne. Det lønner seg aldri.

Og så var det noen som klarte å låse seg inne på dass, så jeg måtte bruke nødinngangen.

Dere vet hva man skal gjøre hvis man låser seg inne på dass?

Drite seg ut! Barrrampssssj!

Det var den helga. Håper det blir lenge til neste gang…

Men det ble ikke det, skjønner dere! Plutselig var det helg igjen, og jeg…

-Ødela noe som kunne blitt et fint bilde.

-Spiste nattmat på et sted som hadde gratis bestikk. Det bare lå der, liksom, og var gratis! Nå trenger jeg ikke vaske bestikk på dritlenge! Salt- og pepperbøsser hadde de også.

-Fant fremmede mennesker på gjesterommene. Han her for eksempel, han forgrep seg på gyngehesten min. MAKAN! Jeg aner ikke hvem han var, men han hadde krøller, så da var det greit.

Herregud, alt dette har vært en sosial overdose. Daniel er jo så sosial at jeg får vondt. Det første han sa da han kom hjem etter to uker på jobb:

"Har du møtt folk siden sist jeg var hjemme da?!"

"Ja, dritmange!"

"Å være på jobb regnes ikke med... Har du møtt noen ellers?"

"Ja! Jeg har faktisk vært på butikken et par ganger!"

"Det regnes heller ikke med... Har du hatt besøk? Vært på kafé?"

"Hm..?"

Herregud. Jeg er jo på facebook hver dag, det holder lenge.

Etterlysning!

2010-09-13T22:07:00.008+02:00

Jeg lurer veldig på hvem han var, den mystiske, fremmede gutten som reddet livet mitt natt til søndag. Han fant meg i en lite sjarmerende tilstand bak et utested, bar meg inn i en bil, kjørte meg hjem og hjalp meg inn. Han var dritsnill! Jeg ble ikke voldtatt engang. Det var vel ikke så fristende, men uansett, jeg er evig takknemlig! Jeg så aldri ansiktet hans, men jeg tenkte at det sikkert var Batman. Nå er jeg ikke like sikker lenger. Vi får kalle han Bart-man til mysteriet er løst.

Takk, Bartman! Jeg har i hvertfall lært at smertestillende + gratis shotter ikke er en bra kombinasjon.

Det var heldigvis ikke han her: Advarer mot eldre bilfører

Flaks!

Apropos nær-døden-opplevelser, jeg svarte riktig på en konkurranse på nettet i sted, også bare:

Fy faen, så dårlig gjort! Snakk om å gjøre narr av meg! "Værsegod, her har du en nøttesjokolade, håper du DØR!"

Og så tenkte jeg på nøtter, og fikk et lite allergianfall.

Nå tror dere sikkert jeg ser sånn ut til vanlig, så da slenger jeg inn et normalt bilde, så dere ikke får feil inntrykk av meg.

Herregud, neste helg skal jeg på tur med jobben til Daniel. Kjenner jeg de rett, så blir hele helga en lang fest. Lurer på hvordan jeg kommer til å drite meg ut da?

Kjempekondomkjolen

2010-09-09T14:43:00.004+02:00

Hoho, det første jeg så da jeg åpna macen i dag, var mitt sitat på forsiden av kk.no!

Gjett om jeg angrer på at jeg undertegna med "Bartis" da... Min første riksdekkende forside, og så bare... "Bartis"? Urutinert. Skylder ikke KK meg penger nå? Det er jo min overskrift det der. Send meg et gratis blad eller noe da, KK! En kondom, om ikke annet.

Resten av dagen har vært skikkelig slitsom. Man blir svett av å ligge i sola. Etterhvert gikk jeg inn for å slappe av litt. Egentlig burde jeg...

Men i stedet så...

Og nå er jeg sliten.

Update your status-day

2010-09-01T23:04:00.005+02:00

Denne dagen har jeg dedisert til alle de som skriver dritkjedelige, usaklige statusmeldinger på fjæsboka hver eneste dag... Og de som skriver ting jeg helst ikke vil vite. In your face(book)!

Bartelicious

2010-08-29T15:28:00.003+02:00

Beklager trutmunnen, men det var bart og trutmunn, or no bart at all! Valget var enkelt. Bart til folket! Nå er jeg klar for alt, med barten rundt halsen og capt’n under arma.

Okei, jeg skrev dette i gårkveld, glemte bare å trykke ”publiser”.

Nåtid: Hvor er bartesmykket? Faen!

Vi har forresten fått oss bil igjen! Jeg ville ha en rånebil som jeg kan plukke opp fjortiser med, Daniel ville ha en praktisk bil med masse plass. Noen ganger er han forferdelig voksen. Vi inngikk et kompromiss, og endte opp med en A4 stasjonsvogn som er senket, chipet og sier ”ptsssssh”. Åsåm. Det er bare ett problem, en potensiell dødsfelle; speil i solskjermingen på førersiden! Herregud, jeg sliter nok med å la være å se på meg selv i ryggespeilet.

Bilde kommer når jeg gidder å reise meg fra sofaen. Altså ikke i dag.

Distré, eller bare blond?

2010-08-23T18:12:00.001+02:00

Noen dager er jeg så distré at det nesten gjør vondt. Sånn som når jeg finner melka i kjøkkenskapet…

…og O’boyen i kjøleskapet.

Og sånn som når jeg får beskjed om at strømmen vil være borte i 6 timer, og min første tanke er ”Herregud! Ingen TV! Jeg får vel bare sette på en DVD da.” Så blir jeg litt oppgitt, rister på hodet, og tenker at jeg i allefall må lade ferdig macen, sånn at jeg kan sitte på facebook. Tilslutt konkluderte jeg med at min eneste mulighet til å komme meg gjennom dagen, var å se film på en fulladet mac.

Men i stedet sov jeg til klokka 14.30, da kom strømmen tilbake. Problem solved.

Gi meg et liv, noen?

OMG lissom

2010-08-22T07:04:00.006+02:00

Okei, jeg vet det er helt hverdagslig at jeg driver og stjeler ting i fylla, men nå, dere! NÅ har jeg gjort et scoop. Seriøst. Bare se her. En onepiece!

I LOVE IT!

Neida, jeg gjør ikke det. Herregud! Onepiece er for losere. Jeg kasta den fra meg for lenge siden.

God natt.

Ja, også fikk jeg GRATIS taxi hjem. Jeg digger gratis. Taximannen bare "Åååå, stakkar deg da, går du her helt alene... Skal jeg kjøre deg hjem, kanskje?", og så skrudde han av taksameteret (eller taximeteret, som jeg synes det bør hete).

JA!

Seriøst, god natt.

En random dag i mitt liv. Kjempeinteressant.

2010-08-20T23:59:00.004+02:00

Nå skulle jeg vært på pstereo-festival i Trondheim, ravende fotløs med capt’n i hånda. Det rykker i rockebarten bare ved tanken. Men altså, å sitte hjemme med spotify funker det og. Det er i hvertfall bedre enn alternativet; Namsos-martna og A1-konsert...

Anyway.

Jeg lurer litt på hva det er med meg som får en 50-åring til å tenke at ”Hun der, HUN har jeg sjangs på!” Ingen slår de to jeg skrev om i forrige innlegg, men til deres forsvar så var de vel ikke de mest edru knivene i skuffa. Han gammel’n jeg passerte i dag morges på vei til jobb, derimot… Vel, for alt jeg vet så var han kanskje beruset han også. Jeg håper nesten han var det, for i det jeg passerte han på fortauet, så snudde han seg etter meg og PLYSTRA! Bortsett fra veiarbeidere og fjortiser, hvem gjør sånt? AWKWARD! Ser jeg gammel ut? Femti-ish? Faen.

Apropos gammelt. Gamle hus bør ikke ha lamper med bevegelsessensor, foråsiesånn. Det er ikke kjempegøy å være hjemme alene og se lyset i gangen slå seg på HELT AV SEG SELV! Spesielt ikke når man er en smule nevrotisk og har fantasi som en femåring. Har jeg nevnt at jeg ser alt for mange skrekkfilmer? Ikke? Jeg ser alt for mange skrekkfilmer. Så da låste jeg meg inne på badet, vel vitende om at spøkelser ikke lar seg stoppe av ei låst dør. I mangel på noe bedre å gjøre, så tok jeg en ekstra dose selvbruningsspray. ”Yeah, brune lekre bein!” tenkte jeg, og fikk røde, prikkete bein i stedet. Jeg satser på at det ikke var en allergisk reaksjon, men heller kroppens måte å si ”Nå er det nok, du er allerede oransje!”. Herregud, jeg kan jo ikke slutte! Jeg er tanorektisk. Prøver igjen i morgen.

Nei, nå spora jeg av. Tilbake til huset. Ikke nok med at det er gammelt og skummelt, det er heller ikke helt i vater. Bokstavlig talt. Den utålmodige perfeksjonisten i meg blir alltid litt småsur når ting ikke vil stå der de skal stå. Så jeg prøver igjen… og igjen… og igjen… FAEN! Alt er skeivt!

Nå var jeg fryktelig negativ, du. Da er det greit å ha et par sånne:

De er så dumme at jeg blir glad J

Suckers

2010-08-16T18:08:00.003+02:00

Hey! Vet dere hva? Her om dagen, så fikk jeg plutselig tilbake den svarte skinnjakka mi. Jeg sto på jobb, også kom det en dame og bare ”Er denne din?” YEAH! Gullhår i ræva! Så nå sitter jeg her og venter på at den blå skinnjakka skal komme dalende ned i fanget mitt, også. Inntil den kommer til rette så er det slutt på å kle av seg på fremmede plasser, altså. Det kommer ikke noe godt ut av det uansett.

På lørdag var jeg sosial. Jeg må tvinge meg selv ut i blant, hvis ikke så kan jeg sitte hjemme alene to uker i strekk, mens Daniel er på jobb. Han tar meg alltid med hit og dit når han er hjemme, og jeg blir med for å prøve å være normal. Normale folk liker å være sammen med andre normale folk.

Men tilbake til lørdag. Lørdager er de enkleste dagene, for da kan jeg bestikke meg selv med øl. Eller capt’n, hvis det nettopp har vært lønningsdag. Jeg var skikkelig streng med meg selv denne gangen, tok bare med en liten capt’n-skvett og et par øl. Skulle jo i barndåp neste dag, og tenkte å være i fin form. Totalt bortkasta! Fikk selvfølgelig besøk av tante Rød på søndag. Dere vet, hun som bare kommer for å lage kvælm. Hvis det er sånn rier føles, så skal jeg seriøst aldri føde. Så da lå jeg der da, hele søndagen, og angret på at jeg ikke kasta i meg hele capt’n-flaska likevel.

Lørdagskvelden var egentlig ganske kjedelig, sånn bortsett fra forspillet.

Jeg dro ut med to venninner. Ei gikk hjem, og ei fant seg mannebein. Så da sto jeg der da, og så på de ti andre ukjente menneskene som var ute. En av dem, en halvfeit kar på 40+, kom med tidenes kompliment. ”Snadder for kuken!” Sjarmerende. Omtrent like sjarmerende som han på 50+, som mente jeg var nesten like fin som mamman hans. Men det var nok bare p.g.a håret. Uten det, så hadde jeg bare vært helt grei.

Møtte forresten en leser fra Verdal’n. Hun var lang. ”Kor lang e du? FAAN! Æ like ikke jenta som e lenger enn mæ!” Sorry Verdal’n, men det er sant. Jeg SKAL VÆRE lengst. Neste gang tar jeg på hæler.

Det ble altså ikke noen nye venner på meg der, så jeg forsøkte neste uteplass. Der var det mange flere. Sikkert 15 stykker. Namsos er fantastisk. Siden jeg var der alene, og ikke hadde noen å snylte på, så måtte jeg jo komme meg inn gratis. Jeg gikk forbi verdens minste kø, rakk frem arma, vifta litt med den og sa ”Slæpp mæ inn, æ har stempel. Æ va her i sta asså, slæpp mæ inn!” Også slapp de meg inn. Suckers!

Det var like kjedelig der.

Nei, nå må jeg nok dusje. Har vært ute i sola i hele dag, og nå blir jeg stalket av et par fluer. Jeg liker virkelig ikke fluer. Til og med mennesker er bedre!

Vi barthes

...

2010-08-08T21:43:00.001+02:00

Jeg regner med dere forventer nok et søndagsinnlegg der jeg driter ut meg selv og forteller om hvor håpløs jeg har vært.

Så…

I går ble vi invitert til bursdagsfeiring, og jeg bare ”Wuhuu, øl!”. Folk hadde visst ikke tenkt å rølpedrikke, mente Daniel, vi skulle bare kose oss med litt vin og god mat. Men så satt vi der da, og jeg bare ”Wuhuu, gratis alkohol!”

Til mitt forsvar, så kan jeg ikke huske at jeg ble full. Men så kan jeg heller ikke huske dette:

Noe jeg derimot husker, så vidt, er at jeg spiste blåmuggost for første gang. Den smakte det samme da den kom opp igjen litt senere. Og jeg bare ”Wuhuu, plass til mer gratis alkohol!”. Men da var visst festen over, og vi kjørte karusell hjem. Pluss i margen for at jeg smakte på noe nytt, da! To ganger!

Jeg mistet ikke så mye denne gangen, egentlig. Bare mobilen og en ring. Mobilen fikk jeg tilbake i dag, men ringen er fortsatt savnet. Jeg savner også ei svart skinnjakke etter forrige gang jeg var ute. Og ei blå skinnjakke som forsvant i fjor… Jeg skal seriøst slutte å ha på meg klær når jeg drikker! Hva med å slutte og drikke, sier dere? Njææ, da hadde jeg ikke hadd noe å skrive om.

Snakkes i bar’n

Et typisk søndagsinnlegg

2010-07-25T15:15:00.003+02:00

Herregud!

Hvorfor starter alltid blogginnleggene mine på søndager med ”Herregud”? Og hvorfor har jeg så mange lesere på søndager? Er det et tegn på alkoholproblemer?

I hvertfall… Herregud! Jeg sier bare:

Til mitt forsvar så sto det ”Marthe” skrevet all over piratflagget, de ba jo nesten om at jeg skulle ta det. Uff, jeg vet om en båt som helt sikkert savner piratflagget sitt i dag. Unnskyld, båt, men jeg var i captn-modus. Jeg skal seriøst levere det tilbake!

Jeg husker minimalt fra i går/natt. Heldigvis(?) har jeg mobilen, og den bare ”HAHAHAHAHA”. Midt mellom alle usaklige bilder av div. tjuvgods, så fant jeg dette:

Tenk at jeg møtte Bret fra Flight of the Conchords da! I Namsos! Awesooome!

Og til alle dere som fikk sms/mms av meg i natt: Vennligst slett meldingene, og lat som ingenting. Takk! Nå skal jeg legge meg i fosterstilling og grine resten av dagen. Heldigvis er det sol ute, så jeg kan få meg litt tan samtidig. To rumper i ett klask!

*Klask*

Captn & Friends

2010-07-13T21:50:00.006+02:00

Vet dere hva som skjedde natt til søndag?

Ikke jeg heller. Men det var seriøst noen som STJAL mobilen min! Tyven var såpass nedsnødd at hun ikke skjønte stort av telefonen, og endte opp med å filme bakken. For en taper! Helt stødig var hun heller ikke. Jeg tror kanskje hun kjenner en viss Captain Morgan.

Dette er det eneste beviset jeg har. De 12 andre filmsnuttene viser bare asfalt.

Jeg velger å ikke anmelde saken, ettersom mobilen kom tilrette på uforklarlig vis før jeg våkna på søndag.

Hey, hun har samme sko som meg også!

Makan!

Livstegn

2010-07-08T23:04:00.004+02:00

Nå tenker jeg dere har vært bra bekymra? Jeg har ikke dødd, skjønner dere, jeg har bare fått meg et liv. Neida. Men i stedet for å jobbe en dag i uka, så har jeg nå fri en dag i uka. Ergo, mindre tid alene med mine egne tanker. Det er ganske godt, egentlig. Nesten som en ferie. En ferie som gjør at man blir enda mer distré enn vanlig. En ferie som gjør at man går med klærne på vranga, lakkerer ni av ti negler, og slår på seg kul i hodet, fordi man tror at bilvinduet er åpent.

Men nå har jeg tatt langhelg, og skal sove til mandag… Hvis jeg ikke ender opp med Captain Morgan igjen, da. Jeg prøvde å gjøre det slutt med han, men who am I kidding? Jeg er svak. Jeg tar han alltid tilbake.

Greit nok at jeg har vært super-distré i det siste, men Daniel… Daniel, dere, han har vært super-(u)heldig. Det startet med at han ble rundstjålet. Noen dager senere totalvraka han bilen. Etter noen rundkast og et perfekt nedslag i grøfta, kom han hjem uten bil, men med ETT usselt blåmerke.

(Sjekk "offroad.no"-logoen på vinduet da, HAHAHA!)

Bad luck comes in threes, er det noe som heter. Så dagen etter utforkjøringa hadde han et ublidt møte med ei glassdør, noe som resulterte i legevaktbesøk og fem sting. At et så lite kutt kan blø så mye, er helt sinnsykt. Det var som en scene fra Dexter, med blod på både gulv, vegger og tak. For en gangs skyld overdriver jeg ikke! Heldigvis var jeg full. Edru-Marthe hadde løpt to runder rundt seg selv, og besvimt.

Vi var litt av et par der vi ankom legevakta klokka 5 søndag morgen. Daniel så ut som en potensiell selvmordskandidat, og jeg, vel… Legen bare: ”Britney, ka gjør du her?!” Kjempekort dongerishorts, uggs, håret i en topp, dritings og full av blod. Britney Spears has nothing on me!

Happy Sankthans!

2010-06-24T01:04:00.005+02:00

I det siste har jeg plutselig fått en slags samvittighet ovenfor meg selv (eller er jeg bare redd for å bli feit?). Jeg har jo alltid hevdet at trening er roten til alt ondt (i tillegg til religion, men det går vi ikke innpå her), men nå… har jeg begynt å jogge! Eller gå… mest gå, egentlig. Det skal liksom være så godt for kroppen, men det gjelder tydeligvis ikke min kropp. Den er lite samarbeidsvillig, og gjør alt den kan for å få bli igjen hjemme på sofaen. Noen ganger vinner den. Men de gangene jeg kommer meg ut av døra, da hjelper det at jeg møter på sånne herligheter på ruta mi.

Spesielt når de vrinsker og kommer travende for å hilse på. Neste gang skal jeg ta med meg han her hjem.

I et forsøk på å roe ned Kinder Maxi-forbruket, har jeg spist masse jordbær de siste ukene. Helt til i går kveld . Jeg tåler jo ~~stort sett~~ ikke frukt, men jordbær har gått helt fint. En hel kurv med jordbær, derimot… Not so much. Tunga ble rimelig feit og KLUMPETE!

Kunne jeg ikke fått Angelina-lepper i stedet? Makan. I lettere panikk lette jeg huset rundt tre ganger, før jeg fant drugs og ble normal igjen. Neida, ble ikke normal, herregud. Men tunga ble ganske normal, og jeg overlevde. Så nå har jeg gått tilbake til å spise Kinder igjen, det er jo seriøst det eneste jeg kan spise! Vel, ikke seriøst, men ganske nært.

Å herregud, de sender Napoleon Dynamite på TV’n as we speak! Gosh… Jeg elsker han mer enn jeg elsker mine fremtidige barn. Tenk om han hadde hatt bart? Han ville vært perfekt. Heldigvis har Pedro bart. Vote for Pedro!

Men, tilbake til meg. Dere lurer vel hardt på om jeg har gjort noe med etterveksten min, siden det er for varmt til å gå med bjørnefitta? Ja, det har jeg. Til de grader. For to dager siden tok jeg tok livet av den og ble flekkvis platinablond.

Heldigvis har jeg en super frisør som redder meg fra å se ut som en nybleka Paris Hilton. Jeg vurderte seriøst å skaffe meg rosa onepiece og veskehund ei stund her. I stedet ble jeg meg selv igjen, UTEN ettervekst.

Som dere ser er jeg fortsatt sur på grunn av den jordbærepisoden. Jeg sier som Napoleon: What the heck are you guys doin? Tryin to ruin my life and make me look like a friggin idiot?

Det var til jordbæra.

Gavur fra Islandur

2010-06-16T19:55:00.005+02:00

I går kom Daniel hjem fra Island. Han hadde selvfølgelig vært innom Tax Free og kjøpt masse vin og whiskey, men IKKE Captain Morgan! Etter å ha kommet meg over sjokket, var det egentlig ganske godt å ha han hjemme likevel.

Jeg hadde egentlig håpa på en islandshest, men i stedet fikk jeg ei ekte, islandsk bjønnfett (les: bjørnefitte).

Bokstavlig talt HOT! Og den kosta 26770 kr. Såpass må man regne med. Neida! Joda, islandske kroner der altså… Det står bare ”kr”, så jeg vurderer å bare la prislappen henge på.

"Den får du IKKE bruk i fylla, asså!"

"Nei da..."

Nå er jeg klar for vinteren. Eller en kald sommer. Også slipper jeg og tenke på at jeg har verdens verste ettervekst.

Også fikk jeg denne, så nå må jeg bare finne et eller annet å sy den på…. Kremt… Og noen som kan sy den på for meg.

Og Daniel vet du, han bare ”Æ såg den t-skjorta her og tenkt på dæ, så da mått æ bare kjøp den!”

Skjønner ikke hva han snakker om… Jeg tåler da mer enn tre!

På gjensynur!

"Koffer rime Nasse Nøff på tøff når han ikke e tøff?"

2010-06-13T04:54:00.008+02:00

I natt har jeg...

Plukka blomster.

Flørta med Åge.

Møtt Freckly.

Sovna på elgen.

Chilla med hjorten.

Vært normal.

Kjempenormal.

Blitt tatt på fersken i det jeg prøvde å selge meg selv.

Løpt hjem (uten sko).

God natt!

My Dishonest Heart

2010-06-09T22:32:00.005+02:00

Okei, jeg troooor jeg har bestemt meg for motiv nå. Men svart/hvitt eller farge? Hva er finest?

(Drit i den dårlige photoshopinga!)

Jeg heller mot svart/hvitt.

Er redd jeg blir skuffa hvis jeg vil ha farger, og tatoveringen ikke blir like bra som originalen. For den er nyyydelig!

Eller skal jeg ta den på innsiden av underarma? Hvis det blir på overarma, så kan det jo bli sleeve etterhvert. Og jeg har en motivasjon til å trene armene... Hæhæ! Jeg trenger virkelig motivasjon.

Decisions, decisions...

Jeg skulle vært død

2010-06-08T21:59:00.007+02:00

Nå er jeg trygt hjemme fra nok en Trondheimstur. Det var bare så vidt jeg overlevde denne gangen. Nå tror dere sikkert at jeg overdriver igjen, men seriøst, gled dere til å se meg i en episode av ”Jeg skulle vært død!” på National Geographic. Jeg hadde akkurat kjørt inn på E6 utenfor Trondheim, i det en ekkel, grønn edderkopp sakte heiste seg ned foran ansiktet mitt. Han var så nær at jeg kunne kjenne pusten hans i håret mitt. Fy faen! I vill panikk kasta jeg edderkoppen Edward over til passasjersiden, og klarte SÅ VIDT å holde meg på veien. Etter å ha fått tilbake kontroll over bilen og pulsen, så jeg Edward i sidesynet, kravlende oppover dashbordet. Det var det siste han gjorde. Siden han forsøkte å ta livet av meg, så tok jeg livet av han med god samvittighet. Og folk sier at edderkopper ikke er farlige? Hah, sleng meg i veggen og kall meg Gudrun!

Gjett om det var noen som var glade for å se meg igjen?

NOM NOM NOM NOM NOM

Dere tror kanskje det var salaten de ble mest glade for, men det var meg. Helt klart.

Jeg tenkte egentlig jeg skulle være litt sprek i kveld, og gå en lang tur i kveldssola, men så…

... ble jeg hjemme.

Jeg dro til Trondheim for å sende Daniel til Island, og mens han gikk på do tok jeg et snikbilde av passet hans. Nå fikk jeg et lite anfall av snillhet, og tenkte at jeg ikke skulle dele det med hele internett, men det varte bare et par sekunder. Phu! Enjoy:

Ah, det flotte 90-tall. Briller, langt hår i midtskill og adidasklær. Er det rart jeg elsker han?

By the way, hvem har lagt en Pez i postkassa mi? Finnes det en Pez-fairy som sniker seg rundt og legger fra seg Pez blant regninger og reklame, for å gi folk en litt bedre start på dagen? Genialt! Ser han for meg der han lurer seg fra postkasse til postkasse, slenger hodet bakover og popper ut Pez fra halsen.

Takk, Pez-fairy!

"Vis dem hvem du er!"

2010-05-27T22:15:00.006+02:00

Okei, here it goes...

Jeg spiser alltid Kinder Maxi’en i 14 biter.

Jeg liker dyr bedre enn mennesker.

Jeg har hatt panikkangst så lenge jeg kan huske.

I en alder av 16 tok jeg en test hos psykologen. Jeg hadde en IQ på 125, og en klisterhjerne uten like. Jeg er ganske sikker på at IQen har sunket i takt med at promillen har steget de siste årene.

Den eneste frukten jeg ikke får allergiske reaksjoner av er banan. Jeg liker bare grønne bananer.

Volumet på stereoen/ TV’n må alltid være partall. Eller slutte på 5.

Hvis jeg mister en matbit, for eksempel en pommes frites, et sted hvor jeg ikke kan plukke den opp og spise den likevel, så må jeg kaste ned en til så han slipper å være alene.

Jeg blir stressa av skrivefeil, og HATER orddelingsfeil! Ord delings feil = SMERTE!

Jeg tar heis ca en gang hvert fjerde år, og tror jeg skal dø hver gang. Sist gang var et uhell. Jeg var full. Gangen før der ble jeg lurt med av en kompis. Vi er ikke venner lenger. Gangen før der igjen skulle en asiater vise meg veien til Seigmenns siste konsert EVER. Jeg prøvde å forklare han (på engelsk) at jeg hadde heisskrekk, men han bare smilte og sa ”Yes, yes.” Jeg trosset angsten og kom frem til konsertlokalet, men det viste seg senere at de la ut på en avslutningsturne etterpå! Fy faen! Her hadde jeg ofret livet mitt, også kunne jeg bare dratt på en annen konsert senere!

Jeg er redd for å få barn, i tilfelle de blir like nevrotiske som meg.

Jeg vil dekke armen min med tatoveringer. Jeg vurderer "My dishonest heart" som neste tattis:

Jeg er 179, men elsker sko med høye hæler.

Jeg stoler ikke på mennesker som alltid er blide og positive. De skjuler noe.

Jeg har to marsvin som heter Helga og Gyda.

Jeg ønsker meg en bulldog. Han skal også få et menneskenavn. Kanskje Johnny Depp?

Nå er det deres tur! Come on, jeg ser jo at det er mange innom, dere gidder bare ikke å kommentere. DO IT!

Finn på en tittel sjøl, da.

2010-05-25T16:28:00.005+02:00

I dag, da jeg var på apoteket for å sikre meg litt snadder, så jeg Mona Grudt. Hun var usminka, og så mer ut som en sliten småbarnsmor, enn miss Universe. Gjett om jeg var glad for at jeg sminka meg i dag! Jeg gliste litt for meg selv der jeg sto ved siden av henne, og håpet folk tenkte ”Oi, hun der var finere enn Mona Grudt!”. Det er lov å håpe.

Men for all del, håper jeg ser så bra ut uten sminke om 15 år. Igjen, det er lov å håpe.

Jeg har vært i Trondheim siden lørdag, og har ikke shoppa i det hele tatt. Ikke et par sko engang! HIGH FIVE! Nå har jeg kanskje råd til Kinder Maxi neste uke også. Grunnen til det er at jeg har brukt de siste dagene på Guitar Hero og Facebook. (Hyperallergisk mot pollen, vet dere. Må holde meg inne.) Er det bare jeg som legger merke til alt hjerteklisset på FB?

Du er så nydelig, nei du er nydelig, du er søt, nei du er søtere, nei du er søtest, hjertehjertehjertehjerte nuss nuss ILU!!!tusenutropstegn!!! fjortishjerte koz nuzz zuzz!!!!ILUUUU!!!!!

Oh lord. Mener folk alt dette? Jeg føler det som min oppgave her i livet og veie opp for alt klisset med en fin dose sarkasme og bitterhet i statusfeltet mitt. Kanskje min mission in life blir litt vanskeligere nå som jeg har fått allergimedisinen min og ikke kan klage på finværet og varmen, men jeg skal gjøre mitt beste for å ikke skuffe folk. I dag, for eksempel, var den første sangen jeg hørte da jeg sto opp ”Sexy Bitch”. Fy faen! Dø, Akon, DØ! Ta gjerne med deg David Guetta i samme slengen. Ja, jeg er litt morgengretten, Og ja, jeg vet at klokka er fire.

Men ellers har jeg det bra!
Nuzz&kozzz
ILU

Hello pollen!

2010-05-19T20:53:00.006+02:00

Etter å ha sittet inne i hele dag og spilt Bubble Shooter til jeg ble fargeblind og så bobler overalt, tok jeg på bikinien og flytta meg ut på verandaen. Nå ble jeg skikkelig usikker på om det hadde passet best med et bikinibilde av meg selv, eller screenshot av Bubble Shooter....

Jeg får kaste et kronestykke.

Nei, se der ja!

Kjipt.

I løpet av det siste døgnet har jeg nemlig jobbet hardt for å komme i form til bikinisesongen. Jeg har spist ei halv bløtkake, 6 Kinder Maxi, 1 pose potetgull og 2 esker med hockeypulver. Ingenting å si på innsatsen her, altså. Kanskje jeg faktisk klarer å fylle ut bikinien i sommer. Jeg holdt ut i nesten en time på verandaen, men måtte gi tapt da pollenet hadde fylt opp hodet mitt og begynte å tyte ut nesa. Hello pollen! Jeg tok det som et hint, og fant tilbake til sofaen og boblene på macen. Og gjett hva som skjedde?!

*Trommevirvel*

*…og litt fanfare*

Jeg havna øverst på high score-lista! AWESOOOOME!

Så da fikk jeg noe fornuftig ut av denne dagen også. Selv om førsteplassen var min i omtrent 2 minutter, så lever jeg på det enda. Herregud, jeg er skikkelig på Bubble Shooter-kjøret. Jeg trenger hjelp! Heldigvis har vi fått masse TV-kanaler og skikkelig nett så jeg kan laste ned porno (Vampire Diaries, aaaah….) og få litt variasjon. Ikke bare skyte bobler. Ingen grunn til suicidale tanker her, altså. Bortsett fra at jeg er tom for Kinder. Kanskje jeg sniker meg ut når pollenet har tatt kvelden.

Siden jeg har fastlege i Trondheim må jeg vente helt til neste uke før jeg får allergisprøyta. Hvis jeg lever så lenge. I mellomtiden er jeg neddopa på Zyrtec, noe som ikke hjelper en dritt mot allergi, men jeg blir i allefall skikkelig trøtt og sløv. Kan ikke risikere at jeg gidder å gå ut, liksom. Ikke at det er så stor fare for det.

Herregud, så uinteressant. Håper ingen leser dette. Stakkars folk.

Speaking of stakkars folk. Jeg kom nettopp på at jeg vekte Daniel natt til 17. mai for å spørre om han heller ville vært fri og frank og fin og slank, eller tjukk og feit og dum og teit.

Så nå har han dratt på jobb igjen. Pussig.

Vi barthes!

Hipp hipp!

2010-05-17T21:37:00.005+02:00

Selv om det er 17. mai i dag, slapp jeg å våkne brutalt til en kombinasjon av fylleangst og panikkanfall utløst av barnekorps. Akkurat det å bråvåkne til skjærende trompeter og trommer i utakt unner jeg INGEN! Vel, jeg kan nok tenke meg et par stykker som hadde fortjent det, men det er ikke poenget.

Uansett, grunnen til at jeg slapp å brutalt bli revet tilbake til bevisst tilstand er, for det første, at jeg hadde min første edru-16. mai på ti år. Ergo ingen fylleangst. For det andre, vi bor så godt som på landet. Ergo ingen barnekorps som absolutt må øve i gata foran blokka di klokka 08 midt på natta, akkurat i det du har krabbet hjem fra nachspill og funnet senga/ sofaen/ badegulvet/ glassplata under stuebordet. Ja, jeg snakker av erfaring. Jeg ble aldri den samme etter 17. mai 2008... Hva er egentlig poenget med korpsøving? Det blir ikke bra uansett.

Herregud, edru natt til 17. mai og flytta til et hvitt hus på landet?! To klare tegn på at man begynner å bli gammel. Heldigvis er jeg ganske ung til å være så gammel.

Sa brura.

Siden sist har jeg:

2010-05-12T17:13:00.007+02:00

- Reist tilbake i tid og møtt en kjekk godseier.

- Vært med i "Alt for Norge" på TV Norge.

- Fått meg konebil.

- Brutt lydmuren med konebilen min. Håper ikke purken kommer over videoen, det gikk rimelig fort ei stund her!

Til Charlotte: Jeg tulla bare! Jeg kjører aldri så fort at jeg bryter lydmuren. Og forresten, det blanke i dunken som er gjemt under trappa er bare vann.

Ellers er våren kommet (opptil flere ganger) og bredbåndet er nesten i hus. Satser på bedre nett og TV-kanaler neste uke. Farvel mobilt bredbånd (som har brukt den siste halvtimen på å forsøke å laste opp bilder)!Farvel NRK! Farvel Derrick og Dallas! Forferdelig musikk i bakgrunnen på Nyheter på tegnspråk, forresten. Jeg tror de prøver å gjøre narr av oss som kan høre. Det er akkurat sånne ting som gjør at jeg er drittlei NRK! Neida, det er ikke det. Én million repriser døgnet rundt, derimot, DET gjør at jeg er litt lei.

Nei, nå skal jeg bake! Vi barthes.

Seriøst, jeg skal bake.

Quod Me Nutrit, Me Destruit

2010-05-04T17:53:00.003+02:00

Jeg trodde jeg var fyllesyk i går kveld, noe som var forståelig ettersom jeg hadde tidenes fyllekule to dager før. Det viste seg at jeg hadde spist en pakke Kinder Maxi som hadde gått ut på dato for to måneder siden... Er det ikke typisk? Her har jeg gått en uke uten penger, og var så desperat etter Kinder at jeg måtte rane ei gammel dame. (Egentlig fikk jeg penger av mormora mi, men det høres ikke like spennende ut.) Så presterte jeg å kjøpe en GAMMEL pakke! Kudos! Jeg kan liksom ikke levere tilbake papiret og be om en ny, heller. Or could I...? "Jeg kjøpte denne her i går. Den hadde gått ut på dato, så jeg spiste opp alt og ble dårlig. Kan jeg få en ny?"

Gjett om jeg angrer på at jeg brukte resten av pengene på mat! MAT!?

Urutinert.

Fyllenerver?

2010-05-02T20:10:00.006+02:00

Åh herregud... HERREGUD! Jeg våkna i dag tidlig med spy i senga og huska ingenting. Takk gud for at jeg i det minste våkna i min egen seng. Etter å ha tørka litt spy av mobilen ringte jeg rundt, og fikk konstatert at jeg hadde blitt kasta ut fra Onkel Oskar, bært inn i en bil (mot min vilje, selvfølgelig) og kjørt hjem. I tillegg har jeg et svakt minne om at en gammel legekollega av min stefar forsøkte å sjekke meg opp. AWKWARD! Det endte med at han forsøkte å gi meg et glass vann, noe jeg absolutt ikke ville ha, så jeg stjal to shotter fra nabobordet i stedet. Lurt. Det er også en liten mulighet for at jeg kanskje forsøkte å sjarmere en kompis av pappa, som jeg plutselig syntes var utrolig kjekk. (Kompisen altså, ikke pappa. Jeg var ikke SÅ full!) Selvfølgelig hadde jeg SMS'et med pappa også, bare sånn for å toppe kvelden enda litt.

Resten gidder jeg ikke nevne engang.

Kvelden starta sånn:

(Ja, jeg vet det er teit å ta bilde av seg selv i speilet, men jeg er

allerede så godt i gang med å drite ut meg selv at jeg bare fortsetter.)

Og endte sånn:

Siden senga mi er full av spy, flytta jeg ned på sofaen og døde.

Farvel.

Hjemme alene-fest. Bokstavlig talt.

2010-04-24T23:55:00.012+02:00

I dag var jeg litt uheldig og tok nesten heis. Jeg var på jobb og skulle flytte masse varer fra 1. til 2. etasje, noe som er litt utfordrende når man har heisfobi. Etter å ha brukt hele dagen på å sende varer med heisen for så å løpe opp rulletrappa, er jeg ganske sikker på at alle som jobber på senteret har fått med seg at jeg er livredd heiser.

Selvfølgelig skjedde det som ikke skulle skje, et helt lass med varer raste utover i det jeg satte fra meg tralla i heisen (selvfølgelig uten å sette så mye som en tå innenfor dørene). Da måtte jeg seriøst stå INNI HEISEN og stable! Og tror du ikke djevel-heisen forsøkte å stenge meg inne? Det er ikke lett å stable varer inne i en heis når man er nødt til å stå med en fot utenfor for i det hele tatt å ha en sjanse til å overleve. Ikke alle er så glad i jobben sin at de er villig til å ofre livet sitt, sånn som jeg.

Men nå skulle jeg egentlig ikke blogge for å skryte av hvor tøff jeg har vært i dag. Jeg har nemlig hatt alene hjemme-fest. Egentlig hadde jeg dritlyst på en bytur, men så fikk jeg et lite snev av sosial angst, og snudde i døra. Folk får klare seg uten meg i kveld. For å sitere Hans fra Tangerudbakken: "Nei, nei! Jeg gidder ikke! Nå er det nok."

Hva gjør man på hjemme alene-fester? Man tar bilder, tydeligvis.

Og selvfølgelig må man passe på å få minst ett bra bilde, så man kan bytte profilbilde på facebook.

Så prøver man å lage verdens lengste ansikt.

...og verdens minste ansikt.

Før man tilslutt ikke kan unngå å bli lei av seg selv.

Herregud, noen ganger skjønner jeg virkelig ikke hvordan Daniel holder ut. Men så er han faktisk den eneste som har holdt ut så lenge, også. Det hjelper vel kanskje litt at han er borte på jobb 14 dager i strekk. Likevel, han burde fått Kongens fortjenestemedalje. Eller kanskje Brageprisen. I hvertfall en svømmeknapp.

Hockeypulver er dritgodt! Nesten like godt som Kinder Maxi. Men eskene er alt for små, skulle tro det ikke var beregnet for voksne mennesker. Nei, nå spora jeg av igjen. Jeg gir opp, og fortsetter heller natta med å drite meg ut på facebook.

FARVÆLL

a Walk Along Memory Lane

2010-04-21T21:17:00.009+02:00

Ettersom jeg skal leke modell i morgen, tenkte jeg å være litt sprek i dag. Komme skikkelig i form og stramme opp her og der. Det er vel ikke for sent å starte kvelden før? Jeg tok med meg iPoden på en luftetur og ble nok engang imponert over min egen musikksmak. Siden jeg hadde så mye herlig musikk, gikk jeg lik så godt hele bru-runden. For dere ikke-namsosinger, så er brurunden en strekning namsosinger jogger når de har lyst til å vise andre namsosinger hvor spreke de er. Den er cånn ca. 5 mil, tenker jeg. Eller kanskje 1 mil. Langt nok! Uansett, jeg følte meg som en skikkelig rebel der jeg gikk i converse og skinnjakke, midt mellom alle joggerne.

Halvveis! Fra en bro til en annen. Langt i det fjerne, på den andre siden av Namsoshavet, der bor jeg.

Jeg gikk forbi barndomshjemmet mitt, og fikk skikkelig hjemlengsel...

Oi, det var feil bilde. This is where the magic happened!

Her er mitt andre barndomshjem, hvor jeg brukte å gjemme meg når jeg ikke ville på skolen og mamma var hjemme. Da satt jeg inni her og gjorde lekser, for å ikke få så dårlig samvittighet. Good times.

Og joda, jeg føler gåturen hjalp litt. Nå er jeg klar for catwalken. Paris, here I come!

Nå har jeg virkelig fortjent en pakke Kinder Maxi. Jeg kommer til å leve på dette i et par uker fremover nå, merker jeg. For hver Kinder jeg spiser kommer jeg til å tenke "Æ har faktisk gått brurunden, dig in!"

Jeg fikk forresten en artig meldig i går, av sokkefetisj-Bjørnsen som sender mailer til unge jenter, der han tilbyr seg å kjøpe sokkene deres. Ingenting er som et par godt brukte sokker. Siden han tydeligvis har fått med seg at jeg blogger, så er han vel forberedt på at dette blir publisert.

Tenk hvordan sokkene mine lukta etter brurunden da, Bjørn! Det hadde vært noe, det.

Hilsen fotfobi-Marthe.

Hallo på do

2010-04-20T18:53:00.007+02:00

Hjemme alene i to nye uker da. Jeg har allerede kjedet meg så mye at jeg begynte å gjøre husarbeid. På en måte. Jeg fatter ikke hvorfor klærne bruker så lang tid på å tørke...

Sikkert fordi det er så kaldt her. I mangel på ved har jeg fyrt opp 30 stearinlys rundt omkring i stua, lagt meg under dyna på sofaen, med en kopp te foran vifteovnen. Håhåhå, hvor mange preposisjoner kan man få inn i en setning, liksom? Noen bedre?

Gunnar har forresten vært her på besøk i noen dager. Eller, vi kidnappa henne så hun skulle slippe å være hjemme alene. I stedet for å bli kjempeglad for at hun fikk bo her, protesterte hun med å bæsje på teppet. Heldigvis tok det ikke lang tid før hun utviklet Stockholm-syndromet, og vi ble kompiser igjen.

Kamera mitt takket for seg i sted... Å nei, nå blir jeg nødt til å kjøpe et nytt. Så trist. Det var fryktelig dumt, ja (mihihi). Så i mellomtiden får mac'en og Photo Booth kjørt seg litt . Slapp av, jeg skal spare dere for masse usaklige bilder av meg selv.

Oi da, der kom det med et bilde av meg og Gunnar. Jeg lar det bare være, siden det faktisk har noe med saken å gjøre. Flaks!

Forrige uke fikk jeg fikk akutt Trondheimlengsel (kan nesten ikke kalle det hjemlengsel lenger nå), så da dro jeg med meg Daniel hjem til mamma i Barthebyen. Kamera mitt levde fortsatt da, så jeg fikk tatt noen bilder. Her er vi på Pair-a-Dice, hvor de fleste stappa i seg burgere...

..og milkshake...

...mens jeg holdt meg til Pepsi Max fordi jeg passer vekta.

Nei da, haha! Good one! Jeg nekter å spise på fremmede plasser, så jeg venta høflig til de andre var forsynte (jeg maste ikke i det hele tatt) før vi måtte innom Sesam så det ble burger på meg også. Den var mye bedre enn burgerne de andre spiste! Daniel påsto jeg ikke kunne si det, ettersom jeg nekta å smake på Pair-a-Dice-burgerne. Pøh!

Og så dro vi på bowling. Jeg prøvde å nekte her også, men ga etter for gruppepresset. Det endte med tap, selvfølgelig. Daniel slo meg med 101 poeng. Jeg ga meg etter en runde, så de skulle slippe å tilbringe resten av kvelden med Sure-Marthe. I stedet tok jeg bilder av de sexy bowlingskoene mine. Grrrr...

Jeg fikk ikke ta de med meg hjem, så da kjøpte jeg nye sko i stedet. De var så godt som gratis, siden jeg forventa parkeringsbot, men slapp unna. Sparte 300 kr der, altså. De brukte jeg selvfølgelig på sko. Jeg har utrolig god økonomisk sans, det er en av mine sterkeste sider.

Jeg driter i at jeg blir over 1,90 med skoene. Jeg tilbringer mesteparten av livet mitt sittende, problem solved!

Merkelig kunde-dagen

2010-04-10T17:18:00.007+02:00

Noen kunne advart meg om at det var den Merkelige Kunde-dagen i dag. Den første kunden tror jeg faktisk var meg selv, sendt tilbake fra fremtiden. Hun hadde ikke engang funnet det hun skulle ha, før hun lurte på om hun hadde betalt. Etter å faktisk ha betalt, vandret hun rundt i butikken på leting etter utgangen, før hun gikk tilbake til meg og spurte etter veska si. Jeg var ganske sikker på at hun ikke hadde med seg veske, og spurte henne om hun ikke hadde lommeboka i lomma. ”Nei, den er i veska!” svarte hun, før hun putta hånda i lomma og fant… lommeboka. Gamlis-Marthe gikk tilslutt for å fortsette letingen på resten av senteret. Hun finner vel veska når hun kommer hjem, tenker jeg. Det samme skjedde med meg senest et par helger siden. Godt å vite at ting ikke vil forandre seg stort i fremtiden.

Merkelige Kunde 2 var sur. Kjempesur! Det er første gang jeg har opplevd en misfornøyd kunde. Jeg er jo så hyggelig på jobb at jeg gråtende skrubber meg til blods i dusjen etter hver arbeidsdag. Neida… Men jeg er veldig hyggelig altså. Tilbake til dama i overgangsalderen. Det var ikke snakk om å synes synd på meg som var alene på jobb, mens butikken var stappfull og køa bare vokste. Hun skulle selvfølgelig prioriteres, siden skyssen hennes sto parkert utenfor inngangen og hun bare skulle inn en snartur. Det burde jeg jo helt klart ha skjønt. Dumme meg. Etter å ha kjefta litt på meg, fikk hun et ”Beklager det” til svar, noe som egentlig betyr ”DU HAVNE SÅ GÆLI PÅ BLOGGEN MIN!”.

Den tredje merkelige kunden, herregud, hun ville låne med seg en vare for å se om den passa hjemme, og foreslo å sette igjen datra si som pant! Nei, hun tulla ikke, og jeg overdriver dessverre ikke. Oh Lord! Mens jeg brukte alle triksene psykologen min har lært meg for å bekjempe panikkangsten, forklarte jeg at hun heller kunne deponere på varen. Jeg var heldigvis ganske overbevisende, og slapp å være barnevakt for det fremmede, lille mennesket.

Jeg ble faktisk ikke mer glad i folk etter i dag, men jeg klager ikke. For all del. Folk som dette gjør dagen min litt mer underholdende, arbeidsdagen går litt fortere, og jeg får noe å rette frustrasjonen min mot. Takk for deeet.

I tillegg til dette, er jeg litt frustrert på meg selv også. Gjett hva jeg sa ja til i går? Å vise klær for Cubus på motevisning. Med forrige moteshow friskt i minne, nektet jeg først. Jeg husker jo at Nervevrak-Marthe var overlykkelig for at hun overlevde brudekjolevisningen, og lovet seg selv ALDRI MER! Helt til i går, da Cubus-dama tilbød meg et gavekort. Jeg er forferdelig lett å kjøpe. Håpløst! Jeg sier ikke hvor og når det er, siden jeg håper at ingen dukker opp for å se på. Hold dere hjemme, folkens. Det blir helt sikkert kjedelig! Med mindre jeg faller… Noe jeg er truende til å gjøre. Nei, hold dere hjemme!

Grunnen til at jeg ble med på brudevisning, var at jeg så det som svært sannsynlig at det var min eneste sjanse til å være brud. Og litt p.g.a Katrine Sørland, selv om det ikke er en bra ting for selvtilliten å stå ved siden av henne. Det er ikke uten grunn at hun har vært Frøken Norge! Her er et bilde av henne:

Nei, det var visst meg. Fort gjort!

Nå er det helg, og jeg skal sikkert ut sammen med min gode kompis Captain Morgan. Jeg sier innskild på forhånd til dere jeg kommer til å møte på i kveld, så er jeg ferdig med det.

Påska si, det

2010-04-06T01:09:00.010+02:00

Påska 2010 er over, og kan oppsummeres med ett ord: Snylting.

...

Siden det der ble et veldig kjedelig blogginnlegg, skal jeg prøve å beskrive påska med litt flere ord:

Ettersom jeg har vært blakk som ei pungrotte den siste uka, har jeg virkelig fått satt snylteevnen min på prøve. En prøve jeg besto med glans. Med to kroner på kontoen og en femmer i lomma, klarte jeg likevel å havne på fylla annenhver dag. Dette beviser nok engang at folk foretrekker Fyllemarthe over Edrumarthe.

Den første kvelden husker jeg ikke mye av, noe som kanskje kan forklares med at jeg hadde vært våken i over ett døgn og jobba hele dagen. Flott utgangspunkt. Dagen etter fant jeg et kjempeflatterende bilde på mobilen min. Humøret var visst hakket bedre enn formen. Her er en liten bit av bildet. Mer får dere ikke se.

Et bilde man tydeligvis sender til halve telefonlista si. Supert!

Etter å ha murt meg inne noen dager, var jeg plutselig i det sosiale hjørnet igjen, og inviterte masse folk til forspill. Siden det var 1. april trodde 70% at det bare var en aprilspøk, og holdt seg hjemme i frykt for å drite seg ut. I hvertfall regner jeg med at det var årsaken. Jeg lagde forresten et fint dørskilt for å ønske folk velkommen.

Siden så få kom på forspill, veide jeg opp med å invitere fremmede på nachspill. Jeg kledde disse tre små kineserne opp i matchende skjorter, og ga de en gitar.

De var flinkere til å underholde enn til å drikke karsk, for å si det sånn. Gjett hvilken kopp som er min.

Makan til utakknemlige gjester.

Selvfølgelig var jeg innom facebook også. Er det noe jeg virkelig trenger, bortsett fra penger (hah, rim…),så er det promillelås på FB!

Og er det noe Shell trenger, så er det bedre overvåking. Suckers!

I ♥ drømmedressing!

Jeg skulle vel egentlig gått og lagt meg nå, men klarer ikke å rive meg løs fra TV'n nå som jeg endelig har flere kanaler enn NRK. Jizz in my pants! Herregud, som jeg har savna å være TV-slave. Daniel kommer hjem i morgen, så da må jeg sikkert late som jeg har døgnrytme igjen.

Ææh! Der forsvant bildet på TV'n... det er vel et tegn. NATTA for fan.

Påskenøtter

2010-03-31T19:48:00.012+02:00

Etter et par måneder med bare NRK blir man litt påvirket. Så i kveld, etter å ha sett litt på mitt nye idol Roald Øyen, lagde jeg mine egne påskenøtter. Jeg vet hva dere tenker nå, hadde det enda bare vært TV3 og Paradise Hotel som hadde inspirert meg, så hadde kanskje bloggen vært litt interessant. Vel, det får dere ta opp med NTE som nekter å gi oss bredbånd og TV-kanaler før våren kommer.

*trommevirvel*

1. Hva gjør man når man har et snev av OCD, samtidig som man hater å vaske opp?

Man rydder i oppvasken.

2. Hva får man når man oppbevarer potetsekken i et kott i et gammel hus?

Fornøyde mus. De hadde spist på ALLE potetene!

3. Hva gjør man når man kun har 152kr å klare seg på hele påska?

Man handler kun det man trenger aller mest for å overleve.

Og man panter flasker fra forrige fest, selvfølgelig.

4. Hva skal man ikke gjøre med denne oljekaraffelen?

Dette:

FAAN! Hjelp, anyone?

Håndkletrikset funker ikke, det er altfor trangt!

Ikke nok med det, Lady Gaga har kopiert meg igjen! Først var det hårsveisen, så var det klesstilen (neida) og nå er det tattisen… En tekst av en forfatter på innsiden av venstre overarm. Tilfeldig? NEPPE!

Følg med neste uke for min versjon av ”Ingen grenser”! Neida, HAHA! ”Derre ha ikke du gidda å vært med på som frisk en gang du!” sa Daniel da vi så en episode.

"Frisk og frisk..."

Men jeg har vært på fjelltur, altså. Er ikke så håpløs som alle skal ha det til. Selv om jeg gikk i converse, tømte i meg ei flaske capt'n og litt karsk, og slokna halvveis i et tjern, så følte jeg meg kjempesprek.

GOD PÅSKE!

Work in progress

2010-03-27T00:12:00.021+01:00

I går, etter en laaang tørkeperiode, kom inspirasjonen tilbake. Jeg kasta meg over lerretet bevæpnet med pensler... før jeg fant ut at jeg mangla maling. Så i dag kjøpte jeg maling for hele neste ukes middagsbudsjett, og her er (det foreløpige) resultatet:

Steg 1: Bakgrunn og hovedmotivet (mihihi) ferdig. Siden jeg er en einstøing, bruker jeg meg selv som modell.

Steg 2: Lilla ramme.

Steg 3: Venter på at malingen skal tørke, så jeg kan male på teksten. Bruker ventetiden på å ta bilder av den eksentriske kunstneren, og blogge.

Steg 4: Jeg er fortsatt på steg 3! Slutt å mas. Kunstneren trenger arbeidsro. Jeez... Hvis du absolutt må vite det, er steg fire å male på teksten, og det rekker jeg visst ikke i dag.

Steg 5: Heng opp bildet med kjetting over sofaen. Blir forhåpentligvis ferdig på mandag, bilde kommer! (Who am I kidding, mente selvfølgelig neste mandag... Eller mandagen etter der igjen.)

To be continued!

Herregud! I dag var det en nesten-middelaldrende mann som kom for å kjøpe påskepynt, og han likte visst påskehønsene vi hadde. "Æ må ha mæ ei høn ja... Da får æ mæ høn i kveld å, itj værst bare det!" og så glisa han. "Ja, det... ha ha ha..." AWKWARD!

Kloakk er noe dritt!

2010-03-23T21:44:00.008+01:00

Dritbra start på uka, virkelig! Stakkar Daniel skulle bare ta seg en morgendusj, og det første han tråkka i var en fin grøt av vann, dasspapir og bæsj (eller mainnsjit, som han så fint sa). Min første tanke var å bare lukke døra og håpe at det ordnet seg selv, men jeg måtte bare innse at det var en dårlig løsning. I stedet ble det masse styr med ISS, forsikringsselskap, meglere, vaskebøtter og desinfiserende middel sterkt nok til å etse bort en elefant. "Kloakk e nå drit!" som ISS-mannen sa mens han skufla opp dritten. Jeg fniste bare og lurte på om han også la merke til at vi hadde spist mais.

Kanskje det hadde vært passende å advare sarte lesere i starten av innlegget? Jaja, har du klart deg så langt, kan du lik så godt bare lese ferdig. Nå hadde det passet kjempebra med et fint illustrasjonsbilde, men jeg synes det blir litt for intimt å vise frem noe så personlig til hele verden (hele verden vil vel si de to-tre stakkarene som forvillet seg inn hit via et feilklikk på facebook). Jeg får nøye meg med å dele bildene med forsikringsselskapet, og heller legge inn denne søte lille figuren jeg skribla frem mens jeg snakka med mamma i telefonen i sted. En riktig glad-bæsj!

Nå ble det nok, kjenner jeg. Over til noe annet (men fortsatt litt i samme gate), jeg fikk nemlig tilbud om jobb i dag... På barneskole/ barnehage! Før du ler, så må jeg nevne at jeg lo litt jeg også, men så tenkte jeg at det kanskje er på tide å lære seg å like barn nå? Folk driver jo og maser sånn om den biologiske klokka, men jeg tror ikke min virker. Jeg har i hvertfall aldri hørt den. Personlig tror jeg forklaringen er at jeg har tre småbrødre som har fungert ypperlig som prevensjon.

Uansett, kanskje jeg hadde passet i en barnehage/-skole likevel? Når jeg tenker meg om så har vi egentlig en del til felles, jeg og snørrungene. Bortsett fra at de kanskje liker klovner og dukker, så tror jeg vi er redd for det samme; spøkelser, monstre og sunn mat. Om ikke det er nok, så har vi samme humor også; tiss, bæsj, promp og Hannah fra Tana.

meg for et par år siden:

Kanskje jeg bare skal slå til?

Manisk snurt

2010-03-20T21:34:00.009+01:00

I kveld dro jeg rett hjem etter jobb og gleda meg som en elg til å sprette pilsen, men ettersom vi skulle kjøre til Petter og han ikke var hjemme, måtte jeg bare sette meg ned og vente uten øl. Det gikk et par timer før folk fant ut at vi kunne jo sitte hjemme hos oss. HERREGUD, jeg kunne ha drukket i flere timer allerede! Så da så jeg sånn ut (bortsett fra at jeg ikke har rødt hår):

Nå har jeg benka meg ned med øl og otrivin (for jeg er en smule allergisk mot øl, men er ikke villig til å innse det... jeg har tross alt kutta ut sjokolade, give me a break!) så da ser jeg sånn ut:

Jeg har vært på jobb tre dager på rad nå (high five!), og der skjer det ganske mye sykt. Jeg tror faktisk ei thailandsk dame prøvde å sjekke meg opp på vegne av sønnen som bor i Trondheim, helt til hun fant ut hvor gammel jeg egentlig er. Da gikk hun. Lik så greit, jeg har en mistanke om at jeg ville vært for lang for han. Og vet dere hva, jeg forsøkte å selge vaskekluter til fru Illeluktende Bygdatulling, men det skulle hun IKKE ha, for det bruker hun ikke, nemlig... "Du gjør ikke det, nei?" (Beklager Namsos, men husk at jeg virkelig prøvde.) Og ittje nok med deet, plutselig så jeg en bamse på 1,70 komme gående på to bein, og for et lite øyeblikk trodde jeg at kroppsodøren til fru Æsj gjorde at jeg hallusinerte. Flere som har sett en fullsize bamse vandre rundt på amfisenteret, eller er det bare meg? Creepy.

Nei, dette har jeg ikke tid til, jeg har flere timer med drikking å ta igjen.

"Bilbeltekontroll ved nybrua inn til Namsos"

2010-03-17T17:19:00.018+01:00

Når man faktisk får varsel om bilbeltekontroll på SMS, så burde man kanskje ta på seg beltet før man legger ut på veien (DANIEL!). Selvfølgelig jinxa jeg det litt ekstra med å si "Kæm som ikke har på sæ bilbeltet da? Æ har jo alltid på mæ beltet!". Daniel tok visst ikke hintet, og tenkte vel at han slapp unna nå også, siden vi ikke skulle den veien... Gjett hvem som sto i veikanten med gule vester da?! Resultatet ble ei bot på 1500. BURN!

"Takk for deeet" sa Daniel, etter å ha spurt om NAF-rabatt (noe han ikke fikk).

En time etterpå oppdaga han at han hadde fått SMS om denne kontrollen også. Kudos!

Egentlig hadde jeg tenkt å skrive om bartefesten. Så...

Ettersom vi befinner oss i Namsos, hvor det (haha, jeg skrev dde) ikke er særlig utvalg i løsbarter, endte ALLE opp med samme bart. Heldigvis var den lett å forme, og kreativiteten ble satt på prøve. Jeg nevner i fleng, the wifebeater, the Dali, the Pedro Gonzalez, the starfish, funksjons-/grafsbarten, the Chaplin og the Mario.

Denne har jeg døpt Barthebarten:

Kine "vant" prisen for stusseligste bart med the Chaplin:

Daniel, derimot, fikk prisen for beste bart 2010 med the Starfish:

Mens vi andre spiste små geleshoter, fikk Daniel kose seg med premien sin; et helt vinglass med vodkagele.

Resultatet ser vi her:

En var faktisk så frekk at han dukket opp uten bart. Han endte opp med knekt finger. Regner med han har lært til neste år. Nei da. (Jo da.)

Bortsett fra en slapp finger og en plastret albue gikk kvelden (og natta) smertefritt, dessverre med noe mindre ansiktshår enn forventet.

Vi barthes!

Oppsummering

2010-03-11T21:26:00.004+01:00

TIRSDAG:

Det skjedde noe helt sinnsykt! Imponerende nok lagde jeg skikkelig middag, kyllingfilé og greier, men det som er enda mer imponerende er at fuglen var forma som en fugl! Det er det største som har hendt meg siden jeg oppdaga at Kinder Maxi ikke inneholder spor av nøtter. Man kan til og med se fjærene på vingen. SYKT!

ONSDAG:

Happy bursdag! Jeg ble 25, hilste på nyfødte Karsk-Ivar, spiste masse is, og oppdaga det nyttigste jeg noen gang har sett; håndklerullekake! Jeez... Hadde jeg visst at en mystisk fremmed nettopp hadde overført 4000kr til brukskontoen min, så kanskje jeg hadde fått en bursdagsgave fra meg selv. Flaks der altså.

TORSDAG:

Jeg brukte opp de 4000 (og litt til...) på en make-over og briller fra Cheap Monday. Nå ble jeg både blondere OG smartere.

ÅSÅMT!

Haren og rottweileren

2010-03-08T19:26:00.017+01:00

I dag våkna jeg klokka 15, fortsatt svimmel og med tåkete dobbeltsyn. Et tydelig tegn på metanolforgiftning. (Jeg visste jo at det var noe rart med den dunken, men det var natt til søndag og jeg hadde lagt igjen dømmekraften hjemme.) I tillegg klarte jeg å kle på meg hettejakka UTENPÅ skinnjakka i dag, og merka det ikke før jeg så meg i speilet. Helt klart et tegn på tilbakeståendehet. Og ja, jeg vet det ikke er et ord. Jeez.

Etter denne helga bør jeg hvertfall ha lært at drikkelek ikke er en god idé. Tjuvgodset fra lørdagens nachspill er et ganske tydelig hint:

Heldigvis var Helene (haren selvfølgelig) såpass tung at jeg snudde i døra og satte den fra meg igjen. Rottweileren med den knuste rumpa fikk derimot bli med meg, i hvertfall et lite stykke. Siden klokka var 10 og jeg ikke gidda å gå helt hjem, ringte jeg en kompis som bodde i nærheten: ”Æ e på tur heim fra nach. Har stjelt en rottweiler, du kan godt få’n!” Jeg tror han ble litt letta da jeg kom fram og han så at det ikke var en ordentlig hund. ”Men faan da, den får jo itj plass i søpla en gang!” Snakk om å være utakknemlig. Makan! Og så sovna jeg.

Kvelden starta rimelig normalt, med øl, captn og en drikkelek. Det husker jeg faktisk.

Men så dro vi ut, og jeg glemte telefonladeren, den sosiale IQ-en og hukommelsen min hjemme hos monicen. Jammen klarte jeg ikke å glemme hettejakka mi på byen også. Heldigvis huska jeg å ta med sjarmen. Jeg skulle gjerne fortalt masse interessante historier fra byturen, men jeg velger å la være. Det er ikke fordi jeg ikke husker noe, men rett og slett fordi jeg ikke gidder. Helt sant. Vel…

Endelig, etter å ha krabbet rundt i ring ei god stund, kom vi fram til nacspillet, og ble møtt av ei dør som hadde gått i vranglås. Panikken spredde seg etterhvert som timene gikk, for vi sto der lenge. I hvertfall flere minutter. Minst tre!

Endelig gikk døra opp, til jublende applaus...

...og high fives.

Jeg kan ikke la være å tenke på hva brennevinet gjør med magen min, når jeg ser hva det gjør med bordet. Man kan jo se hvordan lakken preller av og vrir seg i smerte.

Noen bilder snakker av seg selv. Disse bildene snøvler.

Bjarne Brøndbo stakk innom en tur for å smake på karsken.

Jeg har flere blinkskudd (blant annet av en naken mann på kjøkkengulvet), men i frykt for å bli saksøkt velger jeg å holde de for meg selv.

Buksa mi lukter hjemmebrent. Jeg har alltid ønsket å være hun derre som går rundt med gensern utenpå jakka og lukter dårlig sprit, men jeg hadde ikke drømt om at det skulle skje så tidlig i livet. Hva skal jeg jobbe mot nå da?

Project Fatso

2010-03-05T21:33:00.009+01:00

Etter å ha rydda, vaska og vært flinkere enn jeg vanligvis bruker å være på en fredagskveld, bestemte jeg meg for å fortsette kvelden med noe fornuftig. Jeg har nemlig lurt ganske lenge på om jeg kommer til å bli feit når jeg blir stor, eller om jeg i det hele tatt har anlegg for å legge på meg. De siste 12 årene har jeg vært 2 meter høy og veid 30 kg, og har daglig fått høre at ”bare vent til du blir 20, lille venn, DA kommer det!”. Jeg ble 20, men ingenting skjedde. ”Bare vent til du blir 25 og puppene går nedover, magen utover og rumpa innover”. Nå er det bare 5 dager igjen, og jeg har merka at det muligens begynner å skje noe med magen. Kanskje det bare er luft.

Men, tilbake til det fornuftige jeg driver med; Jeg forsker, nemlig. Må jo finne ut om de bitre, gamle damene har rett. Så jeg tok beina fatt (haha, nei da, jeg tok Pajeroen fatt) og dro til butikken for å hamstre pottis, dip, smågodt og julebrus. Dette er seriøs forskning som krever hard jobbing, men jeg er innstilt på å ofre litt fritid for å finne ut av dette. Så da sitter jeg her og venter spent på resultatet: Kan jeg bli feit? Vel, som Harald Eia ville sagt; det skarru ikke se bortifra!

Forresten, jeg skylder en stor takk til alle dere som drakk øl på innflyttingsfesten. Panten deres har holdt meg i live de siste dagene, og har vært til stor hjelp i finansieringen av forskningsprosjektet mitt. Takk for deeet.

Nå skal jeg ringe mamma og tigge om penger (jeg har bursdag snart, da er det lov… Shut up!), for man kan ikke slukke øltørsten med 16 kroner.

Sjekk t-skjorta mi! I’m so blogging this! Nørd. Og så topper vi det hele med et fjortis-uttrykk. Perfect.

Enda en forresten! I går hadde vi brannøvelse på jobb, og jeg måtte komme meg ut av et røyklagt rom. Skikkelig gøy når man har hysterisk klaustrofobi. Røyken var såkalt "ufarlig" diskotekrøyk, men det hjalp ikke meg at den lukta fjortisfyll og smakte rusbrus. Jeg så ingenting! Etter å ha kræsja i tredve stoler, så jeg bare en løsning: legge meg ned og dø. Jeg kunne vel ikke vite at jeg bare var en meter unna å leve videre.

"Unnskyld..? Utgangen e her."

Peace out!

Herregud… ”Peace out..?" Bra Daniel kommer hjem snart, jeg er ganske lei av meg selv nå. 14 dager er mer enn nok. Kanskje jeg kan variere med litt bilder av han også (selv om jeg synes det er mest interessant å se bilder av meg selv).

Det bli itj fart uten bart

2010-03-02T03:05:00.004+01:00

Nå er det bare 8 dager igjen til Barthedagen. Denne gangen blir jeg 20... pluss 5. Hadde det ikke vært for at 25 er det nye 18, så ville jeg blitt litt stressa. For ti år siden var jeg sikker på at jeg kom til å være gift med en musiker og ha to snørrete bleieunger nå. I stedet har jeg to marsvin og en relativt musikalsk samboer. Siden Daniel er en jævel på blokkfløyte, og marsvina verken tørker sitt eget snørr eller bruker dasset, er det så tilnærmet likt at jeg sier meg fornøyd.

Dette blir den første bursdagen min hvor Daniel ikke er på jobb, og jeg ser uendelig med fordeler allerede. Nå tenker jeg ikke bare på frokost på senga (who am I kidding? LUNCH på senga, selvfølgelig), gaver, kaker og masse oppmerksomhet. Daniel er nemlig så gammel at han liker fyrstekake til kaffen, og det får meg til å føle meg veldig ung i forhold. Dere over 25 må gjerne komme innom på den store dagen. Da serveres det fyrstekake og mokkabønner og dere kan få drikke kaffe av tefat mens jeg ser på. Dere under 25 får vente til lørdagen etter, da blir det fart med bart på den årlige Barthefesten. Siden dere sannsynligvis(!) tar med gaver til meg, skal jeg prøve å overse deres irriterende unge alder. Funker ikke det, så skal jeg nok klare å drukne mine sorger med god hjelp av min kjære Capt’n.

Vennlig hilsen Marthe Therese, 24 år, 11 måneder og 20 dager.

Kanskje jeg skal gå for en Dali i år, siden han er min favoritt bartemann:

BRRRR!

2010-02-24T22:14:00.005+01:00

Etter å ha sovet til klokka 14, tilbrakt 4 hektiske timer på jobb (seriøst, sikkert en hel kunde i tima) hvor jeg leste to aviser fra 15. januar, og forsøkte å bygge korthus av visittkort, kom jeg ENDELIG hjem og kan slappe av litt. PHUU!

Trodde jeg. Det er slitsomt å fryse. Jeg tar tilbake alt jeg har sagt om koselige, gamle trehus. For det første hadde de tydeligvis ikke hørt om isolasjon i 1920, og for det andre duger ikke spøkelsene til noen ting. De har verken fyrt opp eller lagd middag til jeg kom hjem. Må si jeg foretrekker Daniel. Det blir nok pottis og dip til middag i dag (superchips selvfølgelig, jeg passer jo på hva jeg har i meg).

Nå vurderer jeg sterkt å ringe Åndenes Makt og be de vekke vikingene som bare ligger inni haugene og koser seg. Vedder på de har det varmt der inne. Varmere enn her i hvertfall. Fingrene mine frøys fast til tastaturet i sted, heeelt sant. Skulle virkelig vært på do, men jeg klarer ikke flytte meg fra saueskinnet foran vedovnen. Kanskje jeg skal ta et Dum og Dummere-triks og bare tisse i vei? Det blir jo litt varmere av det (har jeg hørt..).

[mac, saueskinn, pledd, vedovn, tøfler, mobil, fjernkontroll og pottis]

Herregud, for et spennende liv jeg har, og for en givende blogg! Helt utrolig at jeg ikke har flere lesere. Nå skal jeg gå og skrape is av øyeeplene mine, det ble så dårlig sikt her.

Bare en ting til…

Aaaaah! Mannen med verden fineste navn. Julian Casablancas… Ca-sa-blaaaan-casss… Marthe Barthe Casablancas… Det funker det?

Takk for mat!

2010-02-23T20:13:00.013+01:00

Daniel slo til med fiskepinner i dag. Sånn egentlig, så er jeg ganske heldig. Han har til og med skrevet "love you" med remulade! Da gjør det ingenting at jeg egentlig ikke er så glad i remulade. Jeg skjønner jo at det kan være vanskelig å skrive med rømme. "Alt for å kom på bloggen din" sa han. Love you too! Jeg spiste meg stappmett, vel vitende om at han drar på jobb nå, og jeg må lage maten min selv i to uker. Ingen fare, jeg har som vanlig kjøpt inn både øl og pottis, så jeg skal nok klare meg denne gangen også.

Nå er det min tur å imponere på kjøkkenet, med vafler. Er det noe jeg kan, så er det Toro 1-2-3, "Æ kan bakee"! I love Toro! Vi skal gifte oss og få to barn som skal hete Tore og Tora. For ca 5 år siden sa pappa at jeg måtte lære meg å lage noe annet en Grandis, hvis jeg skulle klare å holde på en mann. Så da oppdaga jeg Toro, og vips, der dukka Daniel opp. Dermed slapp jeg å lage maten selv, i hvertfall for to uker om gangen (og der kommer Maarud inn i bildet).

[vaffelfreak]

"I am so blogging this!"

2010-02-22T00:28:00.018+01:00

I går ble huset inndrukket på skikkelig Namsos-vis. Stua var stappfull med masse fine folk, helt til klokka 9 i dag tidlig. Da var ikke folk så fine lenger, og de fleste hadde dratt. Selvfølgelig hadde jeg gitt streng beskjed om å ta med innflyttingsgave, og var som en drittunge på julaften. Det var faktisk ingen som hadde med en bulldog til meg (skuffa!), men jeg ble egentlig ganske fornøyd likevel, kanskje mest takket være ei flaske Captain Morgan. Det var nok den nyttigste gaven jeg fikk. Jeg sier "jeg fikk" ettersom det var jeg som drakk den opp. Flaks at Daniel ikke drikker captn&cola! Flaska forsvant ganske kjapt, sammen med hukommelsen og mine sosiale antenner. Nei da, hahaha, som om jeg har sosiale antenner. Good one! Jeg har et svakt minne om at det ble drukket rett fra flaska, siden "det tar så lang tid å bland". Vi spleisa forresten Captain og nonna, og de fikk en baby som ikke var helt god, men den funka greit likevel. Vi er jo ikke kresne.

Jeg måtte plassere et par stykker ute på trappa, siden stua var ganske fullstappa.

Så fullstappa at noen måtte sette seg nede i matkjelleren.

Kine og jeg var drittfine, som vanlig, og det må dokumenteres. Jezuz Christ!

Noen tok seg til rette og ville liksom ikke dra. De lå på sofaen til langt på kveld og venta på mat. Som om jeg lager mat på en søndag! HAHA!

"Det e my likar å drekk øl enn å ikke drekk øl!" sa Lissole og sovna på sofaen.

Heldigvis kom Kine og Silje med pizza, og sørga for at vi overlevde denne søndagen også.

Sånn ser kjøkkenet ut etter den lille sammenkomsten. I tillegg har vi tomflasker fra 30 øldrikkende namsosinger, men man må jo se positivt på det. Jeg får sikkert masse øl for panten. Vi dropper forresten å pusse opp kjøkkenet. Det er jo fint som det er. Nydelig.

Speaking of kjipe ting. Curling er kjipt! Daniel synes visst ikke det, så nå sitter jeg og ser på curling for tredje gang på like mange dager. Det hjelper ikke hvor teite bukser de har, det finnes ikke underholdende. Kanskje fordi jeg ikke kan reglene, og kanskje fordi jeg sitter med mac'en i fanget og ser på bilder av meg selv. Curling minner meg litt om Ekstra Joker Nord, jeg mistenker at de finner på regler etterhvert. Fortsatt er det ingen som har falt, men jeg lever i håpet om å få se ett lite fall. De trenger ikke falle så veldig, jeg kan ta til takke med et lite deis på rumpa. Og der var de ferdige. De holdt seg på beina i dag også. Vi tapte. Sånn går det når man har stygge bukser.

"Trøng itj nå oppskrift sjø!"

2010-02-18T20:41:00.006+01:00

Daniel synes jeg er søt når jeg nettopp har våkna, og finest helt uten sminke... Vel, jeg har bildebevis på at han lyver. Dette er meg når jeg våkner klokka 06.30, og vet at jeg må løpe en halvtime i 15 minusgrader for å rekke jobben tidsnok.

Nei da. Sånn ser jeg ut når jeg våkner klokka 13.03 på en fridag. Like jævlig å stå opp uansett. Og håret gidder jeg ikke si noe om. Har egentlig ikke noe fornuftig å komme med i dag. Kjenner at dette blir et veldig meningsløst blogginnlegg, men man kan vel egentlig ikke forvente annet.

Forresten, Daniel Paniel Cocker Spaniel slo til med brødbaking i kveld! Jeg ble skikkelig imponert, og gleda meg til nybaka brød med ost. Vel, det lukta i allefall godt, og jeg tror fuglene blir gode og mette de nærmeste dagene. Du skal ikke se bortifra at de pådrar seg litt diabetes også. "Trøng itj nå oppskrift, sjø!" Uansett, han er flinkere enn meg, det skal han ha.

Over og ut. Kari og Knut.

...Kaffegrut.

Første møte med naboen

2010-02-11T17:18:00.000+01:00

I går kveld feira jeg mi første natt alene i huset med en bedre middag (det vil si middag), masse snop og NRK. Ettersom jeg er både husredd og har lakenskrekk, satt jeg i sofaen til Svisj startet. Dårlig musikk er en av de få tingene som får meg til å ta kveld. Jeg sov sinnsykt lett og bråvåkna da naboen neddi bakken måkte snø av trappa si klokka 06.45. Jeg var sikker på at nå hadde vikingene våknet og kom for å ta meg. Etter noen sekunder i dødsangst slo jeg meg til ro med at de sikkert tok naboen først, og bestemte meg for å sove bort den siste biten av livet mitt. Vel, vikingene kom aldri, så jeg sto opp av meg selv klokka ett.

I dag har jeg enda en ting å feire. Jeg måkte gårdsplassen for første gang. Jeg måkte faktisk snø for første gang! Nei, vent litt, nå løy jeg. Jeg har måkt snø en gang tidligere, men det var en vesentlig mindre gårdsplass, og det er vel minst ti år siden, så det regnes ikke med. Siden det er lite sannsynlig at noen vil tro meg, tok jeg med kamera. HAH!

Inni haugen til venstre på bildet bor den ene vikingen.

Jeg har bare kommet halvveis på bildene, men jeg gjorde meg ferdig. Kors på halsen og ti kniver i rumpa. Ettersom gårdsplassen er så liten, og innkjørselen enda mindre, vurderte jeg å ta ridebanen med det samme, siden jeg var så godt i gang.

Heldigvis kom naboen for å hilse på, og fikk distrahert meg litt. Jeg liker han veldig mye bedre enn andre typiske naboer. Nå skal jeg gå til innkjøp av gulrøtter, og smiske meg innpå. Han kommer til å digge meg! Dette er forresten ikke den samme naboen som vekte meg med snømåking i dag morges.

Jeg hadde planer om å måke vekk snøen fra terrassen også, men man må jo være realistisk. I stedet gikk jeg inn og plaget Tjukke-Helga litt. Gretne Gyda fikk ikke være med på bloggen i dag. Hun var ikke så interessert. Jeg tror hun har sosial angst, men eksponeringsterapien har ikke hatt særlig virkning foreløpig.

Her er forresten Huset Med Det Rare I. Nå skulle jeg nesten ønske jeg het Marianne. Bare nesten.

Oppdatering: Daniel kom plutselig hjem, og skal ikke på jobb før om to uker :) så da måkte vi terrassen. Hvertfall 1/6 av den.

Den første uka i hyyyset

2010-02-09T21:45:00.000+01:00

Nå har vi bodd i huset vårt i ei uke, og har verken sett noe til spøkelse-vikinger fra gravhaugene eller monstre fra matkjelleren. Bortsett fra at vi ikke får nysenga opp trappa(!), har vi bare hatt småproblem som sikringer som går i tide og utide, og litt vannsøl/ lekkasje på vaskerommet. Den største utfordringa har likevel vært å leve uten oppvaskmaskin. Jezuz christ, det er jo ikke engang opplegg for oppvaskmaskin på kjøkkenet. Dere er herved oppfordret til å ta med egen karskkopp! I tillegg er vi uten TV-kanaler og nett. Thank god for gode venner som låner bort både mobilt bredbånd og Riks-TV. Dere har reddet livet mitt!

Slenger inn et par bilder av slottet, i allefall av rommene som ser OK ut (altså ikke de to rosa soverommene, 80-talls-kjøkkenet eller vaskerommet/dassen fra helvette).

Daniel Paniel Cocker Spaniel lever lykkelig uvitende om at han snart havner på bloggen min.

Her har jeg store planer om en kyl tapet, og drømmer om noe fra

Scandinavian Surface:

Den berømte trange trappa, hvor det er umulig å få opp senga... Enten må senga demonteres, eller så må vi lage balkong i 2. etasje. Senga skal opp!

Hylla med den røde kanten synger på sitt siste vers, danser sin siste vals og har lagt sitt siste egg. Den skal bort!

Her later jeg som jeg vil vise fram gangen i 2. etasje, men egentlig vil jeg bare snike med et bilde av meg selv. Ser forresten ut som jeg har en superstor biceps. Jeg har det, nemlig.

Soverommet med en midlertidig sengeløsning. Enten fjerner vi det innebygde skapet, eller så må jeg rett og slett bare skjære ut et hjerte i døra, som et utedass :D Og ja, det er et kosedyr i senga mi, den Barske Bulldogen Bulle.

Jeg lekte MacGyver i dag. Hvem trenger tv-antenne når man har vinåpner? Nå har jeg hele tre kanaler, og kan bla frem og tilbake i det uendelige. Oh joy!

Og så et bilde av middagen vår i dag, bare fordi jeg elsker servicet!

Avslutter med dørmatta mi, og lar den få det siste ordet:

Awesomt

2010-02-01T18:46:00.000+01:00

På lørdag lærte vi at…

Popkorn med smør er dritgodt.

Popkorn med baileys er ganske godt.

Popkorn med rødvin er ikke godt.

Popkorn med øl er heller ikke godt og gir en spyaktig konsistens.

Popkorn med whiskey er virkelig ikke godt!

Fyringspellets er heller ikke å anbefale som snacks.

Petter med pellets i munnen og Mariann med Karsk Ivar i magen:

Etter en rå konsert med Nameus, endte lørdagen med et (avholds-)nach som varte til jeg dro på jobb søndag morgen. 10 timer med varetelling etter ei våkenatt er virkelig å anbefale på en søndag. Nei!

Her er et par bilder av Gunnar, bare fordi hun er så fin. Hun har kommet til fjortisstadiet hvor hun tror det er sexy å rekke tunge til kamera.

Tatoverte meg i dag! Tenk at jeg, som hater folk, har seriøse trust-issues og er livredd det meste, lar en fremmed mann gå løs på meg med kniv! Vel, ikke kniv, men det kunne like gjerne vært det. Tættisn startet på en plass som ikke var så altfor vond. ”Herre va jo itj så gæli!” utbrøt jeg eplekjekt og lo litt sleipt, uten å tenke på at nåla sakte men sikkert nærmet seg armhulen. I tillegg til å hate folk og berøring generelt, er jeg ekstremt kilen. IKKE godt! Ei og ei halv time senere reiste jeg meg fra pinebenken (pun intended), storfornøyd og ett hakk tøffere enn da jeg våkna i dag tidlig. Tatoveringa er AWESOME!

Nå har jeg nettopp fått servert pannekaker og bacon av Daniel, og har det ganske bra. I morgen får vi endelig overta huset. Alt er egentlig ganske awesomt :) Skulle egentlig dratt på kino-dobbeldate nå snart, men vurderer å sende Daniel alene. Jeg er kun sosial i små mengder, og er litt redd jeg må lades opp etter en (etter min mening) veldig sosial dag med tatovering og kafébesøk. Har fortsatt ei halvtime på å bestemme meg, så hvem vet. Jeg overrasker stadig!

Oppdatering: Jeg dro på kino! Tomme Tønner anbefales, fønn film.

Sofa og sjokkis

2010-01-28T18:07:00.000+01:00

Nå er det bare 5 dager til jeg og Daniel tar over det nye gamle huset vårt, etter å ha bodd i pappesker i et halvt år. Endelig får jeg brukt interiørutdanninga mi til noe annet enn å selge gardiner! Et oppussingsobjekt fra 1920 trenger en arbeidsledig interiørdesigner med masse fritid. Det første vi måtte kjøpe var en ny sofa. Etter en mislykket sofajakt i Namsos dro vi på roadtrip til Steinkjer. Selvfølgelig bestemte vi oss for en sofa på Bohus, så da var det bare å kjøre tilbake til Namsos og kjøpe den der. Totally worth the trip!

Ingen Steinkjertur uten McDonald's.

Mens vi var på Bohus gikk vi tilfeldigvis innom sengeavdelinga, for det neste på lista var ei ny seng. Det viste seg at vi var på rett sted til rett tid, og fikk den beste senga de hadde for 10 000kr. Tydeligvis ingen som var så ivrige på å kjøpe den senga for 40 000, så den bare sto der og tok opp utstillingsplass, og nå ville de altså kvitte seg med den. It works for me!

Forresten så er det bare 4 dager til jeg skal ta min første tatovering. Shit banditt! Gruer meg som tolvspiringen på Otterøya gruer seg til oktober. Tenk, om ei uke sitter jeg i vårt nye hjem, med ordene ”Where words fail, music speaks” inngravert på innsida av overarma mi.

I tillegg til ny sofa og seng, så oppdaga jeg enda en sjokolade helt uten spor av nøtter. For en fantastisk dag! LYKKE! Så her sitter jeg, feit og blakk, og gliser J Mangler bare en bulldog nå, så er jeg komplett. Det er forresten nr. 3 på lista, men Daniel vet det ikke enda.

”You’ve been blogged!”

2010-01-24T22:10:00.000+01:00

Forrige søndag så jeg Rolemodels, en perfekt fyllesyk-film. Terningkast 10, minst. I dag, fyllesjuk og jææævlig, så jeg Twilight for første gang. Ikke fullt så bra. For det første, siden når begynte vampyrer å GLITRE?! SKUFFA! Vampyrer og glitter er som appelsinjus og tannpuss – det hører rett og slett ikke sammen (og smaker forjævlig, for ikke å glemme at det ødelegger emaljen)! For det andre, stalking er ikke romantisk, og for det tredje, han er ikke så fin… Vampyrer skal være sexyskumle, som Damon:

Hadde forresten tidenes morsomste bytur i går! Kine, æ ælske dæ med stor ”Æ”!

"Gjør nå arti da, så havne du på bloggen min!" sa jeg, og Lasse slo til med the running man:

Kine fant ikke visakortet, og forsøkte å sjarmere seg inn:

”Slæpp du mæ inn hvis æ ligg sånn da?”

”Kom igjen daaaa?”

”Det funka!”

Der var kortet ja…

Stemningsbilder fra dass:

Fikk meg en stalker i går. Han brydde seg ikke om at jeg ikke likte han. Synd man ikke kan velge stalkere selv. Uansett, jeg fikk i allefall utnytta situasjonen såpass at han skubba meg hele veien fra Tinos til Cyber’n, hvor jeg spiste opp burgeren hans. Fremmed mann, en pumps, en støvlett og isete vei= supert fremkomstmiddel. Snille Monicen lånte meg den ene støvletten sin, siden føttene mine ikke virka så bra etter en hel kveld i pumps.

"Weeeeeeee!"

En støvel og en sko.

I dag er det altså søndag. En skikkelig søndag. Jeg ligger under dyna på sofaen og synes fryktelig synd på meg selv. Jeg har hverken sjokomelk, kinder maxi, sour cream&onion pottis, tortilladip, solo eller bubbliz, noe som er obligatorisk på en søndag. I tillegg er det tomt for ved, siden Kine fyrte opp den siste vedskvetten da vi kom hjem i natt, slik at hun kunne krølle seg sammen til en ball og sovne foran ovnen. Neste lørdag skal jeg kjøpe inn en overlevelsespakke til dagen derpå. Mitt nyttårsforsett for tjueti: Kjøp alltid sjokomelk på lørdag! Fra og med nå.

Plastic Surgery Gone Bad

2010-01-21T19:24:00.000+01:00

Hvis jeg går sånn lenge nok, så lenge at jeg blir sånn, tror dere jeg får en dokumentar om meg selv på TVNorge da? "Grimasejenta", med undertittelen "Alt startet med en teiprull og litt for mye fritid".

Vedløfting, sterilisering og rosa bodyer

2010-01-20T23:15:00.000+01:00

Etter nesten ei uke i Trondheim kom jeg hjem i kveld til ca 1000 minusgrader i stua. Først poppa jeg popkorn og kasta det i meg for å forsøke å bli varm, men det virka egentlig ikke. Ble mest kvalm. Så da måtte jeg bare bite i det sure eplet (noe jeg sjelden gjør, siden jeg er allergisk mot sure epler), og gå nesten 100 meter til butikken for å kjøpe ved.

I det jeg løfta opp vedsekken kom en fremmed mann bort til meg og spurte “Ska æ hjølp dæ å bærra?”. Jeg svarte kjekt “NEI TAKK!” og kjente at jeg ble litt fornærma. Ser jeg så hjelpesløs ut? To sekunder senere angret jeg meg. Jeg klarte så vidt å unngå mitt første astmaanfall før jeg kom meg hjem og oppi sofaen.

Men, Trondheim ja. Måtte stikke innom på sykebesøk til frøken Gunnar, som nettopp har blitt sterilisert og må gå med rosa body i 12 dager. Så fornøyd var hun:

Så, mens Gunnar lå i et hjørne og furta, var vi andre klare for fest. BK og Silje illustrerer den gode(?) stemningen, her med øl nr.1:

Stemningen steg ett mikrohakk i det jeg tok øl nr.2:

Øl nr.3, stadig stigende form hos Kine og Mats:

Øl nr.4, Silje i kjent stil (jeg mistenker at hun startet noe tidligere enn oss):

Frøken Gunnar kvikna også til litt utover kvelden:

Etter en veldig effektiv drikkelek dro vi ut, og jeg glemte kameraet på vorspillet. Thank God.

Nå er det ca. 1000 varmegrader her, så jeg må skynde meg å spise kinder maxi’n før den smelter. Kunne lagt den i kjøleskapet, but there’s no time! Farvæll!

Dag 1

2010-01-19T22:06:00.000+01:00

I dag, mens jeg tok en velfortjent pause fra mitt travle liv (hæhæ), skrev jeg nok en gang en svært informativ og godt gjennomtenkt (hæhæhæææ) statusmelding på facebook. Kjapt kom det spørsmål om jeg ikke bare kunne skrive en bok. Det kunne jeg ikke, men vi inngikk et kompromiss, og en ny blogg ble født! Jeg har vært inne på tanken flere ganger, mest fordi jeg har et stort behov for å få ut alt (nei, ikke alt, herregud… ikke alt) jeg filosoferer på, men også fordi jeg sympatiserer med statusfeltet mitt, som ikke er skapt for slik overeksponering. Og litt på grunn av at jeg skriker etter oppmerksomhet. Men bare litt.

Bare sånn for å dra lesere, så hiver jeg inn et bilde av meg selv:

Nei da. Det var ikke meg. Dette er meg:

Nei da...

DET var meg. På en helt normal dag, ikke halloween eller noe sånt. Ikke i det hele tatt.

Grei start?